Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos?

KrF er åpne for å gjøre noen endringer i bymiljøavtalene til fordel for blant annet lavinntekstfamilier.

I 2014 var det stor enighet blant de politiske partiene i regionen at Bymiljøpakken og den nye bomringen var en god ide. I dag er det mange som stiller spørsmål om dette var en riktig avgjørelse. En hører til stadighet at vi må høre på folket. Jo, vi hører på folket.

I 2014, da vi underskrev denne avtalen, var det et «krav», både fra næringsliv og folk flest, at politikerne måtte løse trafikkaoset på Nord-Jæren, og særlig mellom Sandnes og Stavanger. Allerede i 2011 kom KS med en rapport som heter «Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos?», og som beskriver de store utfordringene vi hadde allerede da.

Hovedformålet for dagens bompenger er fordelt på tre hovedmål: 1. finansier viktig bygging av infrastruktur, 2. redusere veibelastning og kø, 3. redusere miljø og klimaforurensing.

KrF ønsker gode veier, mindre kø og kaos og bedre sykkelveier og kollektivtilbud. Vi har gjennom bymiljøpakken fått flere positive tiltak som økt utbygging av sykkelveier, der vi ser at vi har hatt en økning på nesten 20 prosent av syklende. Vi har tilbudet om HjemJobbHjem, der omtrent 650 bedrifter sponser sine ansatte når de reiser kollektivt.

Gjennom denne ordningen får bedrifter hjelp og verktøy til å endre ansattes reisevaner over fra bil hver dag til kollektiv, sykkel eller gange som et alternativ. Vi har også fått en større bevissthet rundt hva og hvordan vi alle kan bidra for å redusere utslipp.

Bussvei-utbyggingen har gjort det lettere for mange å ta kollektiv, og antall el-biler i distriktet har økt kraftig. Med det har vi tatt viktige grep for å nå nullutslippsmålene som bymiljøpakken krever. Selv om reaksjonene på bompenger er synlige, har vi også mange positive effekter av de valgene partiene gjorde i 2014.

Slik det er i dag mener KrF at bompenger i hovedsak dekkes av mennesker og familier som har råd til å betale kostnaden. Likevel er dette en avgift som i noen tilfeller bidrar til å ramme lavtlønnede og familier som er i en økonomisk sårbar posisjon. Derfor er KrF åpne for å gjøre noen endringer i bymiljøavtalene til fordel for blant annet lavinntekstfamilier.

Bomstasjonplasseringene gjør at belastningen av bompenger blir noe tilfeldig og ikke helt rettferdig, ettersom kjøredistansen ikke nødvendigvis samsvarer bompengebelastningen. Et annet problem er den store avstanden mellom hvem som betaler og hvem som får direkte nytte av nye investeringer. Når denne avstanden er for stor, oppstår det stor misnøye med bompenger, og lite forståelse for systemet.

Gitt disse utfordringene mener KrF at dagens ordning er moden for en endring. Vi i KrF vil jobbe for å få en overgang til en mer bærekraftig form for brukerbetaling av vei. En ny ordning bør være mer rettferdig enn dagens bompengesystem, og bør belaste bilister i områder der gode alternativer til bil finner sted.

Investeringer i videre bygging av viktige infrastrukturprosjekter bør i hovedsak finansieres gjennom NTP (Nasjonal transportplan), ettersom dagens bærekraft til slike langsiktige infrastrukturinvesteringer er helt avhengig av at den lokale avgiftsbyrden ikke blir for stor.

KrF har derfor vært opptatt av å komme videre i de lokale reforhandlingene på Nord-Jæren, slik at vi kan redusere rushtidsavgiften. Vi vil halvere rushtidsavgiften og endre slutten på rushtiden fra 17.00 til 16.30 slik at en skjermer de som skal kjøres på fritidsaktiviteter. Vi vil på sikt innføre 50 prosent betaling av el-biler og introdusere lokale tilpassinger med hensyn til økonomisk utsatte barnehagefamilier og store drosjer.

I dag oppleves motstanden mot bompengeordningen flere steder såpass stor, at den står i fare for å slå fot om viktige fremtidige og igangsatte prosjekter. Men ønsker vi mindre kø og kaos, vil det koste. Nå kan det se ut til at motstanden overgår betalingsviljen. Vi trenger en ny løsning for brukerbetaling av vei som har som hovedmål å redusere veibelastning og kø, og samtidig redusere klimaforurensing.

KrF mener at Paris-avtalen, klimaforliket og bærekraftsmålene må ligge til grunn for videre utvikling av byområdene og vil derfor:

- erstatte dagens bompengesystem med en mer rettferdig form for brukerbetaling av vei, som fortsatt vil reduserer kø, veibelastning, miljø- og klimaforurensing i storbyene

- sikre at viktige klimavennlige infrastrukturprosjekter i byene i hovedsak finansieres av staten gjennom Nasjonal transportplan

- sørge for at reduserte kostnader i prosjekt skal komme byområdene til gode ved at staten opprettholder vedtatte bevilgninger

- stå fast ved at vekst i persontransport skal skje gjennom kollektivtransport, sykkel og gange, og nullvekstmålene for personbiltrafikken står derfor fast.