Den norske kirkes samlivsteologi

Åpent brev til preses Helga Haugland Byfuglien.

Så var den der igjen, klisjéen fra kirkens ledelse, i Dagen 7. juni. Biskop Nordhaug og preses, Helga Haugland Byfuglien, tar et oppgjør med debattkulturen i anledning mobbingen av vikarprest Børge Ryland på Osterøy fordi han ikke vil vie homofile.

Det skulle for øvrig bare mangle at de ikke nå skulle rykke ut til forsvar for en ryddig prest som står for Bibelens ekteskapssyn og dermed kirkens selvsagte praksis i alle år.

Hvilken klisjé er det som går igjen? Jo, det er følgende sitat fra artikkelen: «Både hun og Raaum understreker at bispemøtet er samlet i sin holdning og at kirkemøtet har vært klinkende klar på at det fins to teologisk begrunnede syn.»

Denne påstand har vi sett mange ganger, og det er etter min mening en falsk påstand i den forstand at den ikke har belegg i Bibelen. Det finnes ikke et eneste bibelvers som legaliserer homofilt samliv og langt mindre «ekteskap». Selv har jeg ved flere anledninger utfordret kirkeledelsen til å gjøre rede for påstanden, men de svarer ikke fordi det nok er vanskelig.

Hvis to teologisk begrunnede syn er «klinkende klar» må det vel være mulig å svare på hvor de finner begrunnelsen for homovigsel? Det jeg imidlertid etterlyser er bibelsk begrunnede syn. Det er mange som bedriver teologi, det gjør også muslimene eksempelvis, så det kan føre til litt av hvert, men vår kirke har sin basis i Bibelen. Kirkens mandat og forkynnelse har Bibelen som eneste læremessige autoritet.

Jeg utfordrer derfor preses Byfuglien til å vise hvor i Bibelen hun finner begrunnelse for homovigsel i kirken. Biskopene har rotet dette til, og må rydde opp i sitt eget rot. Det hjelper lite at biskop Nordhaug nå forsøker seg på brannslukking.

Han selv, sammen med de andre påstått konservative biskopene, stemte for kirkemøtevedtaket selv om de var imot, med den hjelpeløse begrunnelse at det ville føre til et likeverdig rom i kirken for kirkens gamle syn. Det var altså et mislykket forsøk på hestehandel med et politisert kirkemøte som ville noe annet.

At han og de andre først nå har oppdaget konsekvensen av stemmegivningen er tragisk, for nå er det for sent.

Professor emeritus Bernt T. Oftestad har truffet spikeren på hodet med sin korte nettkommentar: «Mobbingen av Børge Ryland er en varslet konsekvens av Den norske kirkes ‹dobbeltspill› i homosaken.» Det er bare så trist at kirkeledelsen ikke har skjønt det.

Jeg mener det er grunnlag for å si det så sterkt som følgende: Mobbingen av Børge Ryland er et resultat av den teologiske krisen i Den norske kirke, og en konsekvens av at kirkeledelsen har drevet dobbeltspill uten konsekvensanalyse i homosaken.