BETIMELIG: Den politiske utvik
...
BETIMELIG: Den politiske utviklingen i Kina har vist at det var svært betimelig å gi fredsprisen til en som risikerte alt for frihet for sitt eget folk, skriver Roald Føreland. På bildet ser vi aktivisten Fang Zhen som talte på Oslo Freedom Forum i fjor. Foto: Privat
kina
Økonomisk fremgang og politisk undertrykkelse i Kina
Del
I kjølvannet av den tragiske minnemarkeringen for massakren på Den himmelske freds plass er det grunnlag for å reflektere over hva som har skjedd på disse årene.

Jeg var selv i Kina like etter denne brutale hendelsen i 1989, og det store spørsmålet som mange stilte seg var:

Er det mulig å utvikle et samfunn som gir økonomisk vekst uten å gi folket mer politisk frihet? De fleste samfunnseksperter og økonomer mente dette var umulig. Vi hadde jo sett at det ene kommunistregimet etter det andre falt sammen som korthus, fordi folket krevde mer frihet – både økonomisk og politisk.

Etter 30 år har Kina klart kunststykket å skape en historisk økonomisk vekst, men samtidig mindre grad av demokrati og reduserte menneskerettigheter. Flere hundre millioner mennesker er løftet ut av fattigdom, samtidig som det har blitt betydelig mindre politisk frihet og økende brudd på menneskerettighetene.

Følgende lille historiske digresjonen sto å lese i et økonomisk tidsskrift i Kina: I 1949 sa man: Bare kommunismen kan redde Kina. I 1989 sa man: Bare Kina kan redde kommunismen. I 2009 sa man: Bare Kina kan redde kapitalismen.

Det er jo åpenbart et stort paradoks at verdens største kommunistland ble det kapitalistiske systems «redning», i kjølvannet av finanskrisen. Nå er det ikke sikkert at denne enkle analysen holder mål, men det er et ubestridt faktum at Kina har blitt en økonomisk stormakt.

Vi er nå vitne til økende brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Kina er et av landene i verden som bryter menneskerettighetene på det groveste. De har verdensrekord i antall henrettelser.

BBC dokumenterte nylig at organer fra de henrettede blir solgt i henhold til en makaber prisliste. Det foregår en systematisk og brutal undertrykkelse av minoritetsgrupper. Det er massiv forfølgelse av annerledes tenkende. Både politisk opposisjonelle og religiøse dissentere blir fengslet og torturert.

En stund kunne det se ut som friheten for kristne økte som følge av økonomisk vekst og internasjonalt samarbeid. Kirker ble bygd og stadig flere bibler ble trykket inne i Kina. Mange steder så det ut til at kristen aktivitet kunne foregå relativt uforstyrret, mens andre fortsatt opplevde forfølgelse (især minoritetsgrupper). I løpet av de siste ett-to årene har dette bildet endret seg dramatisk. Flere hundre kirker er revet og tusenvis av kristne har blitt arrestert.

Muslimer og andre religiøse minoriteter har opplevd samme skjebnen. Moderne teknologi benyttes til overvåkning som vanskeliggjør enhver regime-fiendtlig virksomhet.

Nå er det ikke første gang i historien at man går til angrep på religiøse minoriteter og andre uønskede grupper i Kina. Man opplevde enda vanskeligere tider i perioden 1966–76 under kulturrevolusjonen da millioner av annerledes tenkende ble drept. I denne perioden var alle kirkene stengt, mange kristne var i fengsel eller ble drept, og Bibelen var en forbudt bok.

Likevel opplevde man en formidabel økning av antall kristne. Kirkeveksten i Kina har fortsatt, og i dag regner man cirka 100 millioner kristne. Mange kinesiske ungdommer er desillusjonert over kommunistpartiets undertrykkelse av folket. En god del av disse har vendt seg til religion, men dette er heller ikke et entydig bilde. Ungdommer har også blitt grepet av materialismen og finner mening i økt velstand og rikdom.

Vi føler oss kanskje maktesløse overfor en slik stormakt som Kina. Hva kan vi gjøre? Jeg møtte den kinesiske aktivisten Fang Zheng, som talte på menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum i fjor.

Han mistet begge bena da en panservogn kjørte over ham. Hans budskap var: «Ikke glem de som gav sitt liv i kamp for friheten på 4. juli 1989. Ikke glem Liu Xiaobo, som fikk fredsprisen i 2010.» Mange i Norge var kritiske til å gi fredsprisen til Liu Xiaobo fordi Norge tapte milliardbeløp i eksportinntekter. Den politiske utviklingen i Kina har vist at det var svært betimelig å gi fredsprisen til en som risikerte alt for frihet for sitt eget folk.

Den himmelske freds plass – aldri har et stedsnavn vært mer misvisende.

debatt,den himmelske freds plass,kina,1989,fattigdom,kapitalisme,kommunisme,muslimer,fang zheng,liu xiaobo,bibelen