Å sovne med Rakel og våkne med Lea
I hver eneste kommunestyreperiode skjer det at politikere som er valgt inn for ett parti melder overgang til et annet.
NRK har gjort en kartlegging av hvor mange slike overganger som har skjedd i den perioden som nå går mot slutten, sett over hele landet. Tallet er overraskende høyt.
455 partiskifter betyr at 4, 5 prosent av de som ble valgt inn i norske kommunestyrer i 2013 har enten brutt med det partiet som viste dem tillit, eller brutt og meldt seg inn i et annet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er partiet Venstre som prosentvis har hatt flest utmeldinger/overgang til andre partier. Hele 11, 4 prosent av de som ble valgt inn på Venstres lister i 2013 har senere meldt seg ut. Deretter kommer Fremskrittspartiet med 9,4 prosent. Senterpartiet har størst stabilitet på denne listen, med «bare» 1,4 prosent.
Oversikten fra NRK sier ikke noe om hvilke partier de utmeldte eventuelt slutter seg til. I de fleste tilfellene dreier det seg nok om overganger fra ett «vanlig» parti til et annet. Men det er også en del av disse utmeldte som slutter seg til mer obskure fenomener, som Helsepartiet og Partiet De Kristne.
Dette skaper selvsagt jubel i de ellers så sjanseløses rekker, og man brisker seg gjerne med både lånte og stjålne klær når man omtaler disse overløperne som «våre folkevalgte».
Å påberope seg «representasjon» i kommuner der man ikke en gang har stilt liste, er en krevende form for logisk saltomortale som aldri ender godt.
Nå er det forskjell på det å bryte med sitt opprinnelige parti og deretter være uavhengig representant ut perioden, og det å bryte for så å melde seg inn i et annet parti, enten dette er representert i det organet man er valgt inn i eller ikke.
Det første er ryddigere enn det andre, særlig hvis man både verbalt og i praksis forholder seg lojalt til det programmet man stilte til valg på, og forpliktet seg på overfor sine velgere.
Dersom man plutselig framstår som talsperson for et annet parti og en annen politikk enn den man stilte til valg for og ble vist tillit på, både av nominasjonsmøte og velgerne, begår man et løftebrudd.
Da holder man både partiet og velgerne for narr. Andre beskrivelser for slike øvelser blir utenomsnakk og kun det.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Et av de partiene som prosentvis har hatt flest utmeldinger, Frp, har lekt med tanken om at dersom en folkevalgt politiker slutter å være medlem av det partiet vedkommende ble valgt inn for, skal vedkommende fratas vervet som folkevalgt.
Det er ingen andre partier som har tatt til ordet for dette, og det er da også et forslag som i bunn og grunn er både totalitært og antidemokratisk.
Å være folkevalgt er tross alt basert på en personlig tillit, selv om tilliten kanaliseres gjennom en valgliste. Det er derfor ikke noe annet alternativ enn å stole på den folkevalgtes egen anstendighet og integritet, selv der hvor denne tilliten viser seg å være ufortjent.
