Kardemommeloven og Guds rike

Vi trenger ikke Kardemommeloven. Vi trenger å høre Guds lov. Og så trenger vi å høre om Han som tok straffen på seg, for at vi skulle gå fri.

Min hjemby, Kristiansand, er blant annet kjent for Dyreparken. Her er det bygd en stor severdighet etter modell av Thorbjørn Egners barnebok «Folk og røvere i Kardemomme by». Kardemommeloven, som er den eneste loven i Kardemomme by lyder slik: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.»

I Jer 2,31 står det noen ord som jeg synes minner om Kardemommeloven: «Hvorfor sier mitt folk: Vi går hvor vi vil! Vi vil ikke lenger komme til deg.» Dommerboken slutter med disse sørgelige ordene: «Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne» (Dom 21,25). De forkastet Herrens ord og erstattet det med selvvalgt gudsdyrkelse og egendefinerte lover.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I dag lyder det: «Har du lyst, har du lov.» Du kan leve som du vil, bare det ikke går ut over andre. Ikke minst gjelder dette i samlivsetikken. Den som ikke godtar enhver samlivsform, blir ofte betraktet som intolerant og fordømmende. Saken er likevel den at i Guds rike gjelder ikke Kardemommeloven. Her dreier det seg om den tre ganger hellige Guds lov.

Det er ikke vi som har definisjonsretten på hva som er rett og galt. Det er det Gud som har. I Mika 7,3 klager profeten: «Med begge hender arbeider de på å få det onde til å synes godt.» I dag gjøres det tilsvarende anstrengelser på å viske ut de skillelinjer Gud har gitt oss i sitt ord.

Fredens og nådens Gud er en og den samme som vredens og hevnens Gud. Synd er å krenke Gud vår skaper. Det er det store alvoret. I Rom 11,22 tales det om Guds godhet og strenghet. Begge deler hører sammen. Noen ser bare Guds strenghet. Men Gud er god. Jesus er den gode hyrde. Herrens nåde er uforskyldt og ufortjent. Rom 5,8 sier at «Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere».

Jeg tror det er rett å si at vi i Bibelen møter en hellig kjærlighet. Vil du se Guds strenghet og syndens alvor, skal du se til Golgata. Jesus led der en stedfortredende straff ved å lide og dø på et kors. Så alvorlig er synden.

Bare tanken på synd, er synd, og stenger et menneske ute fra Guds himmel. Derfor trenger vi en frelser og forsoner. Gud er ingen snill bestefar som ser gjennom fingrene med det meste. Han tåler ikke synd. Derfor har vi også behov for å komme til omvendelse og motta syndenes forlatelse.

Vi trenger ikke Kardemommeloven. Vi trenger å høre Guds lov. Og så trenger vi å høre om Han som tok straffen på seg, for at vi skulle gå fri.