«Vi har ein unik moglegheit fo
...
«Vi har ein unik moglegheit for lagring av CO2 i formasjonar vi etterkvart tømer for olje og gass i Nordsjøen», skriv Liv Kari Eskeland, stortingsrepresentant for Høgre. Bildet viser Sleipner-plattformen i NOrdsjøen hvor dett er blitt lagret COS i grunnen lenger enn noe annet ste i verden. FOto: Marit Hommedal, NTB scanpix
energi
Karbonfangst og lagring – et nytt industrieventyr?
Del
Regjeringar jobba langs fleire aksar for å få ned det globale klimaavtrykket.

Vi aukar fornybarandel i kraftmiksen, vi energi-effektiviserer, vi tek teknologien i bruk for å få ned karbonavtrykk, og næringslivet er med i det store grøne skiftet.

Sirkulærøkonomi vert viktig, og ein elektrifiserer i den utstrekning som er mogleg. Men det er vanskeleg å sjå for seg at ein skal sirkulere materiale inn i evigheita, eller ha ein byggeindustri utan sement og betong.

Produksjon av sement og forbrenning av avfall er eksempel på prosessar som slepp ut CO2. Difor er karbonfangst og lagring eit prosjekt regjeringa også jobbar vidare med.

Energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud og sementfabrikken Norcem er med i pilotarbeidet på karbonfangst, medan Equinor, Shell og Total har ansvar for prosjektet som omhandlar transport og lagring – Northern light. Vi har ein unik moglegheit for lagring av CO2 i formasjonar vi etterkvart tømer for olje og gass i Nordsjøen.

Prosjektet er avhengig av internasjonal interesse for å lukkast. I alle prognosar som vert laga for å nå Parisavtala, er karbonfangst og lagring ein del av svaret. Dette kan for Noreg også bli starten på eit industrieventyr.

Det er anslått at dersom ein lukkast, vil det på sikt kunne bli fleire titals-tusen arbeidsplassar knytt til denne industrien. Lukkast vi med prosjektet, kan dette bety svært mykje for Noreg som industrinasjon, for verdas industriproduksjon og for den globale klimadugnaden.

klemetsrud,høyre,karbonfangst-oslo,equinor,debatt,parisavtalen,co2,norge,liv kari eskeland