Ikke tull med evangeliet!

Dersom misjonsbefalingen er en befaling til det jødiske folk om å forkynne riket (som Skåland mener er noe ganske annet enn evangeliet), så vil Paulus i Skålands logikk være en kjetter.

Det er både fascinerende og skremmende å lese John Skålands bibelbruk og forståelse av evangeliet i Dagen 5. juni. Det er en bibelbruk jeg ikke klarer å følge, og en siteringsteknikk som er meget fremmed for meg – og store deler av den kristne kirke og den messianske bevegelse.

Åpent skriver Skåland at det finnes to evangelier. Ett for Israel og ett for folkeslagene. Det er en type erstatningsteologi jeg ikke kan la stå uimotsagt, for Skåland erstatter her jødenes frelsesvei (evangeliet) med noe annet.

Det finnes bare ett evangelium – evangeliet om Jesus Messias, som dør for Israel og verdens synder, overvinner døden og dødskreftene, står opp fra de døde, sitter ved Gud Faders allmektige hånd, og skal derfra komme igjen og dømme levende og døde. Evangeliet tuller man ikke med, man skitner det ikke til. Det er Guds kraft til frelse, for hver den som tror, jøde først og så greker.

Det nye testamentet viser oss helt klart at Jesus er jødenes vei til frelse, og han alene. Mesteren selv og Apostlene er krystallklar på dette. Til sine jødiske disipler sier Jesus at ingen kommer til Far uten ved meg (Joh 14,6). Peter og Johannes sier foran de jødiske ledere at det ikke er gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved (Apg 4,12).

Hvem er dette vi Peter og Johannes snakker om, dersom det ikke er dem selv, resten av jødiske folk og de jødiske lederne? Hvorfor ber samtlige apostler, hvor enn de er, jødene om å vende om til Gud og Jesus Messias? Hvor i Skriften står det at apostlene ber det jødiske folk om å vente, og ikke vende om til Jesus Messias og troen på det ene evangeliet?

Spørsmålet i Det nye testamentet er ikke om jøder blir frelst gjennom evangeliet. Det er opplagt at budskapet om den korsfestede og oppstandne Jesus Messias er Guds frelsesvei for det jødiske folk. Evangeliet er den jødiske vei til frelse.

Den store nyheten er at denne veien også er folkeslagenes vei til frelse og rettferdighet, slik Paulus skriver det i Romerbrevet 3,30: For Gud er én, han som rettferdiggjør omskårne av tro og uomskårne ved samme tro. Mysteriet er ikke at jødene blir frelst ved evangeliet, men at folkeslagene blir frelst på samme måte som Israel, ved evangeliet og troen på Jesus.

Den messianske bevegelse (jøder som tror på Jesus) er selv levende opptatt av at det jødiske folk skal lære evangeliet å kjenne, og selv være vitner om han som er Israels Messias og verdens redningsmann.

Dersom misjonsbefalingen er en befaling til det jødiske folk om å forkynne riket (som Skåland mener er noe ganske annet enn evangeliet), så vil Paulus i Skålands logikk være en kjetter. For også Paulus tilhørte Israel, men han forkynner altså ifølge Skåland noe annet enn (den gudommelige befaling Jesus gav, og som) de øvrige apostlene skulle formidle. Paulus forkynner «nådens evangelium», et evangelium som ikke er relevant for jøder i vår tid, ifølge Skåland.

I møte med den bibelbruk som Skåland her presenterer for oss, er det noen spørsmål som må besvares. Hvorfor oppsøker hedningens apostel alltid synagogene først? Forkynner Paulus et annet evangelium i synagogene (blant jøder) enn i møte med ikke-jøder? Dersom Paulus forkynner samme budskap til både jøder og ikke-jøder, så har Skåland feil. Og det er en alvorlig feil, hvor evangeliet er gjort til noe annet.

Jeg vil anbefale Skåland å virkelig lese og studere Avi Snyders bok, Jøder trenger ikke Jesus – og andre misforståelser (Lunde Forlag, 2018). For åpenbart har Skåland noen misforståelser som snarest bør rettes opp i. Eller enda bedre, studer Efeserbrevet, med særlig vekt på 2,11-3,21. Der skriver Paulus blant annet: Han (Jesus) kom og forkynte det gode budskapet om fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær. Dette budskapet er det samme budskapet. I konteksten er det evangeliet og troen på Jesus. Det er ikke to ulike budskap, med ett og samme: Evangeliet.

Jeg er forøvrig enig med Skåland at kirkehistorien har ført til stor ulykke for forholdet mellom jøder og kristne. Men når det gjelder årsaken er vi ganske uenig. Ulykken er at folkeslagene ble hovmodige, brøt med sine jødiske røtter og forkastet det folket som Gud har utvalgt. Kirken har holdt evangeliet tilbake for dets rette eier, og derfor er det vårt største ansvar å gi det tilbake til dem. Ingen kommer til Far uten ved Jesus Messias. Vi kan ikke tulle med evangeliet, Guds frelsesvei for jøder og ikke-jøder. Her må vi stå fast, her må vi kjempe!