Hvorfor vokser jødehatet og forfølges kirken?

Antisemittismen lever, den øker i styrke, og den er global. Hvorfor forfølges jødene – igjen? Hvorfor hates Israel? Forfølgelsen av kristne øker, og den er global. Hvorfor forfølges kristne – slik de har blitt i to tusen år?

Stadig oftere hører vi om angrep på jøder, verbalt og fysisk. Antisemittismen lever, den øker i styrke, og den er global. Noen ganger henger den sammen med hatet mot Israel.

Daglig får jeg inn meldinger om ulike former for forfølgelse av kristne. Diskriminering, trusler og vold. Alt for ofte fryktelige terrorhandlinger. Forfølgelsen av kristne øker, og den er global (slik det fremgår av Åpne Dørers World Watch List).

Hvorfor forfølges jødene – igjen? Hvorfor hates Israel? Svarene kan være mange. Hamas vil svare én ting, regimet i Iran noe lignende, mens nazister, høyreekstreme, «venstreradikale» og medier - og også fagforeninger og alminnelige folk – forener sine stemmer. Mye virker så irrasjonelt.

Hvorfor forfølges kristne – slik de har blitt i to tusen år? Spør vi samfunnsvitere, historikere og politikere, vil vi få en type forklaringer. Spør vi dem som forfølger, vil vi få flere ulike svar, alt etter om de er religiøse hinduekstremister i India, radikale buddhistmunker, jihadister og islamister, salafister og Taliban, regimet i Iran, familiemedlemmer som skal gjenopprette æren, myndighetene i Kina, aggressive ateister … Listen kan gjøres lang.

Jeg tror Bibelen har et svar. For meg er det det eneste svaret som gir mening, og også håp. Den ene siden av svaret er dyster, den andre oppmuntrende. I Bibelens første fortelling etter skapelsen, i syndefallsberetningen, feller Gud en dom over Satan. Gud sier at «slangen (Satan, djevelen) kommer til å hogge kvinnens ætt i hælen, men kvinnens ætt skal knuse slangens hode». (Dette er én blant andre mulige oversettelser.)

Kvinnens ætt er etter min mening, en «han», et individ av hankjønn. Alle Bibelens messiasprofetier peker fram mot «Han», og de er oppfylt i Jesus. Det er ikke vanskelig å se hvordan både profeti og oppfyllelse beskriver at slangen hogg ham i hælen, men også at Jesus knuste dens hode. Langfredag var alle makter samlet mot ham: De religiøse lederne, de politiske lederne, soldatene og folkemengden. Alle ropte «korsfest!», og de fikk det som de ville. Men tre dager senere «knuste Jesus slangens hode».

Men om vi nå, som både jødisk og kristne teologer har tenkt, tenker på Guds folk som «kvinnens ætt», da begynner vi å få et svar på hatets og forfølgelsens årsak.

Fra Gud utvalgte Israel som sitt spesielle paktsfolk, har det vært angrepet. Det gamle testamentet forteller om farao i Egypt som planla å utrydde Israel, om filisterne og andre nabofolk som var en konstant trussel og plage og om Haman som hatet jøden Mordekai og fikk kongen til å utstede et skriv om at alle jøder i alle provinser kunne drepes.

Israels ti stammer ble beseiret av assyrerne og bortført til en rekke land, for så å forsvinne/bli assimilert. Jødene ble bortført til Babylon. I mellomtestamentlig tid prøvde assyrerkongen Antiokos IV Epifanes ulike strategier. Han truet jødene med utryddelse dersom de ikke sluttet å tilbe Israels Gud og begynte å tilbe hellenistiske guder.

Holocaustforsøkene har vært mange gjennom historien. «Slangen» har vært utrettelig i å hogge jødene og Israel i hælen. Det er et mirakel at det jødiske folk finnes og at staten Israel er gjenopprettet. Og siden historiens ende ikke er kommet, vil det fortsette inntil slangens hode er knust.

Historien er ikke mindre dramatisk for den nye pakts folk, Kirken. Helt fra begynnelsen har det vært slik. I Jerusalem først, og siden i tre hundre år i det romerske riket. Siden har det skjedd alle steder der evangeliet har blitt forkynt. «Slangen» var utrettelig i å «hogge kvinnens ætt, Kirken, i hælen». Og siden historiens ende ikke er kommet, vil det fortsette inntil slangens hode er knust.

Profetien står skrevet helt i begynnelsen av Bibelens første bok. Oppfyllelsen er beskrevet gjennom hele Bibelen helt til enden av Bibelens siste bok, Åpenbaringsboken.

Men det er ett spørsmål som ikke blir belyst og nevnt i mediene daglig, men som like fullt er tydelig, og det er den strategien lykkes best med når han hogger kvinnens ætt i hælen, nemlig forførelse. Det var den strategien han brukte mot Eva og Adam. De ga etter. Det var den samme han brukte mot Israel gjentatte ganger, slik det er beskrevet i Bibelen. Derfor tapte Israel. De kunne ikke knuse slangens hode når de lot seg forføre.

Det var denne strategien djevelen brukte mot Jesus. Men Jesus besto prøven og vant. Derfor knuste han slangens hode – gjennom hele sitt jordiske liv, på «hodeskallestedet» Golgata og i oppstandelsen. Og slik han endelig skal gjøre det ved sin gjenkomst og dom.

Djevelens fremste strategi mot Kirken er å forføre den. Klarer han det, har han vunnet. Står Kirken imot forførelsen, vil djevelen bruke sin andre strategi, forfølgelse. Gjennom forførelsen vinner han, men gjennom forfølgelsen skjer det veldig ofte at han taper. Forførelse fører uten unntak bort fra Gud. Forfølgelse fører nesten alltid nærmere Gud og til Kirkens vekst.

Det er et tankekors: Hvorfor vokser og vitaliseres Kirken i Kina, India, Iran og Afrika, mens den i «Vesten» svekkes i styrke og antall? Hva vil skje med Kirken i Vesten og i Norge hvis vi på alvor avviser djevelens forførelsesstrategi? Tror vi for alvor at vi skal få vekkelse og kirkevekst samtidig som vi aksepterer forførelse?

Jeg har lagt merke til en ting som både har forundret, men som også synes naturlig: Blant kristne i vekkelseskirker, enten det er i Brasil, Nigeria, Ghana, Uganda, Filippinene eller blant iranske kristne vaier det israelske flagget på kontorpulter og plattformer. De som elsker Jesus, elsker også jødene og Israel.