AFRIKA: Familieplanlegging, he
...
AFRIKA: Familieplanlegging, helsetilbud, rettferdig ressursfordeling og økonomisk politikk er viktige faktorer for å bedre fremtidsbildet til dette unike kontinentet, skriver Roger Vassnes. Foto: Denis Farrell, AP Photo/NTB Scanpix
utenrikskommentar
Hvorfor forblir Afrika fattig?
Del
Hvorfor henger Afrika sør for Sahara fremdeles fast i fattigdom mens andre regioner blomstrer?

Mange tidligere utviklingsland og fattige regioner har hatt en positiv utvikling de siste 50 årene. Antall ekstremt fattige i verden sank med 1 milliard fra 1990 til 2015, ifølge Norads underdirektør Knut Arild Thonstad. I samme tidsrom økte antall ekstremt fattige i Afrika sør for Sahara med over 100 millioner, og utgjør nå 400 millioner mennesker. Svak økonomisk utvikling, høy befolkningsvekst og gjeldsproblemer preger regionen.

Antallet ekstremt fattige sør for Sahara kan øke med ytterligere 100 millioner innen 2030. I 1990 levde 15 prosent av verdens ekstremt fattige i denne regionen. Innen 2030 kan det bli 90 prosent. I 1960 var BNP per innbygger rundt 1.000 USD i Afrika sør for Sahara, Sør-Korea og Sørøst-Asia. Nå er nivået i Afrika sør for Sahara 1.700 USD, mens Sør-Korea har vokst til 26.000 USD.

Thonstad har publisert en artikkel på bistandsaktuelt.no med årsaker til at store deler av Afrika sitter fast i fattigdomsfellen. Historiske og geografiske forhold er noen av grunnene til den vemodige utviklingen i nyere tid. På 60-tallet var avkoloniseringen i gang, og regionen hadde store naturressurser. Svake styresett førte til kamp om ressursene i stedet for fokus på økonomisk vekst.

Dårlige muligheter for landbruk sør for Sahara har bidratt til lav befolkningstetthet og små stammesamfunn. Kolonigrensene brakte ulike stammer og språk sammen i land med stor etnisk oppdeling. Mange land ble preget av indre konflikter, svake stater og feilslått økonomisk politikk.

Nedgang i antall barn per kvinne har store positive virkninger for utvikling. Det øker BNP per innbygger ved å redusere andel forsørgede i forhold til yrkesaktive. Nedgang i barnetall gir bedre ernæring, reduserer kortvoksthet og kognitiv svekkelse. Færre og bedre ernærte barn øker muligheten for utdanning og privat sparing. Mindre ungdomskull øker sjansen for at unge får jobb. Befolkningsvekst kan medføre konflikter om knappe ressurser.

Familieplanlegging, utdanning for kvinner og økonomisk vekst ga rask nedgang i barnetall for mange land i Asia på 90-tallet. Få afrikanske land satset på familieplanlegging, og den høye befolkningsveksten fortsatte. I 1950 fikk kvinner i Afrika sør for Sahara 6,6 barn, og befolkningen økte med 2 prosent (4 millioner) per år.

Nå har befolkningen passert 1 milliard. Antall barn per kvinne går sakte ned, men fordi dødeligheten har falt betydelig vokser befolkningen med 2,6 prosent (26 millioner) årlig. Ifølge FN kan befolkningsutviklingen øke til 1,4 milliarder innen 2030.

Flertallet av verdens fattige bor på landsbygda, og hoveddelen av barn i utviklingsland vokser opp her. Landbruket er vesentlig for ernæring og oppvekstsvilkår. I Afrika har bybefolkningen dominert politikken og prioritert eget forbruk. Høy befolkningsvekst bidrar til at befolkningen på landsbygda øker med 2 prosent årlig. Gårdene blir mindre, og jorda utarmes.

Sør for Sahara dobles antall barn i skolealder hvert 25. år. Skolekvaliteten er elendig, og mange får ikke undervisning på morsmål. Mange forblir funksjonelle analfabeter og ender opp som undersysselsatte.

Etter 1980 økte gjelden, og levestandarden sank i Afrika. Med gode råvarepriser og økonomisk vekst etter 2000 begynte landene å låne mye på nytt. Nå har råvareprisene og økonomisk vekst falt. 18 land er i stor fare for gjeldskrise, ifølge Thonstad.

46.000 mennesker i verden dør hver dag grunnet manglende tilgang til trygg kirurgi. Problemet er størst i landene som har minst: I lavinntektsland lever 90 prosent uten tilgang til grunnleggende kirurgisk hjelp. Helsetjenestene de trenger er ikke-eksisterende eller utilgjengelige. Manglende tilgang til medisinsk behandling kan medføre voksende komplikasjoner, livslange handikap eller død. Behovene er særlig store i Vest-Afrika.

Siden 1950 er befolkningen i Afrika sør for Sahara seksdoblet; fra 180 millioner til over 1 milliard. FN tror den kan vokse med ytterligere 400 millioner innen 2030. Det øker kampen om land og involverer flere i konfliktene. Befolkningsveksten kan bli en fattigdomsfelle som hindrer utvikling. Klimaendringer kan forsterke dette.

Familieplanlegging, helsetilbud, rettferdig ressursfordeling og økonomisk politikk er viktige faktorer for å bedre fremtidsbildet til dette unike kontinentet. FNs siste bærekraftsmål understreker at myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling. Afrikas fremtid er et globalt ansvar. «Let us leave no one behind.»

Kilder:

https://bistandsaktuelt.no/arkiv-kommentarer/2019/thonstad-hvorfor-forblir-afrika-fattig/

https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal

https://datacatalog.worldbank.org/dataset/world-development-indicators

roger vassnes,mercy ships,mercy ships norge,afrika,utenrikskommentar,knut arild thonstad,norad,fn