FORSKJELL: Dette er et klissete kjærlighetsbrev, men er det noen som fortjener å vite hvor mye godt de gjør og hvilken forskjell de for flere betyr, så er det kirken St. Jakob i Bergen, skriver Therese Egebakken.

Et kjærlighetsbrev

Jeg er garantert ikke den eneste som kan skrive kjærlighetsbrev med en undertone av takknemlighet for kirken jeg er så glad i.

Generelt som student har en i flere byer ofte noen menigheter og kristne trossamfunn å velge i, også i Bergen. Jeg har med venner fra andre kirker (utenfor Den norske kirke) derfor vært innom flere kristne trossamfunn i Bergen gjennom mine to år som student der. Nysgjerrig som jeg er, har jeg også besøkt et par 11-gudstjenester i eldre og nyere kirker i Dnk her i Bergen.

Men (!) det er en kirke som jeg alltid gjennom årene i Bergen har falt tilbake til, som jeg kjenner ekstra tilhørighet til og kjærlighet for. Den kirken fortjener å høre det. Det er St. Jakob kirke i Bergen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kjære St. Jakob. Allerede før jeg flyttet fra Stavanger, så la jeg merke til deg på Facebook og klarte ikke la være å trykke tommel opp på deg. Du virket allerede da så åpen, vennlig, varm og full av kjærlighet. Da jeg flyttet til Bergen så jeg mange kirker som fristet, men ingen gledet jeg meg mer til og var mer nysgjerrig på enn deg, St. Jakob!

Det var noe med konseptet, kirkebygget og de ansatte som gjorde at jeg gledet meg ekstra til å gi deg et forsøk. Og jammen ble vi veldig gode venner! Dessverre for oss så fikk jeg raskt en søndagsjobb som gjorde at tiden vi fikk sammen ikke var like mye som jeg drømte om.

Som ung voksen og student så har også hverdagene vært varierende, noe som har preget vårt forhold. Men (!) gjennom det sterkeste regnvær og de fineste soldagene stod du gjennom begge to årene mine her alltid rett ved bybanen og smilte til meg og var klar med armene åpne i tilfelle jeg fikk anledning og mulighet til å besøke deg.

Selv om tiden vi fikk sammen ikke var så mye som ønsket, så har din tilstedeværelse i Bergen for meg (og garantert for veldig mange andre) utgjort en forskjell i en by jeg aldri hadde vært i før jeg faktisk flyttet dit som student.

Takk for din varme og omsorg, takk for alt du rommer av Guds kjærlighet og hans budskap, du er kirken jeg besøkte ved første blikk. Du er kirken jeg stolt av å kjenne skal fortelle om til de jeg møter i Stavanger til høsten. Du er et forbilde. Takk for vennskapet vi har utviklet, du er litt av en sjarmerende kirke!

Dette er et klissete kjærlighetsbrev, men er det noen som fortjener å vite hvor mye godt de gjør og hvilken forskjell de for flere betyr, så er det kirken St. Jakob i Bergen.

Jeg er garantert ikke den eneste som kan skrive kjærlighetsbrev med en undertone av takknemlighet for kirken jeg er så glad i. Vi er mange som bruker kirkene våre og setter pris på tilbudene som finnes. Amen til det!

En pastor sa så fint «det viktigste er ikke hvilken kirke en velger, men at alle får høre om Jesus!». En biskop sa en gang følgende «Vi mottar ingen månedslønn av å være frivillig ungdomsleder i kirken eller av å bruke tiden vår der som frivillige. Men Gud har valgt oss, derfor gjør vi det!»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Så tusen takk til alle dere som dedikerer tida deres til å skape et hjem for oss i kirkene rundt om i Bergen. Vi er mange som er takknemlige for det dere gjør.