Hvem skal gjøre oss rike?

En tro som ikke tas med i handel og vandel har man generelt ikke mye respekt for, og er da heller ikke mye ære verdt.

Hvem skal gjøre oss rike?Jeg er veldig glad og takknemlig for å tilhøre en organisasjon som tar Guds ord på alvor, og som også arbeider for å dele evangeliet om frelsen i Jesus Kristus med dem som enda ikke har hørt om den, eller enda ikke har fått det forkynt til seg.

I mitt tilfelle Norsk Luthersk Misjonssamband.

Jeg er også overbevist om at ledelsen i denne organisasjonen i sitt daglige liv har Kristus og de åndelige realiteter, og Guds verdier for øye. Men, dette må også tas med i ”handel og vandel”. En tro som ikke tas med i handel og vandel har man generelt ikke mye respekt for, og er da heller ikke mye ære verdt. Jakob sier i sitt brev at en slik tro er bent frem død.

Nylig er en handel inngått med en muslimsk forening. Man har overdratt et bedehus til dem. Deres tro, Islam, og ham de tror på som sin profet, Muhammed, skiller seg fra Kristendommen og Jesus Kristus på fundamentalt vis.

Blir det muslimsk ”vekkelse” og de går tilbake til sine røtter, finner de en ”profet” som brukte trusler og krig for å beskytte og utbre sin lære. Og som oppfordret sine tilhengere til å gå i krigen og gjerne ofre livet sitt der, for dermed å bli sikret en plass i Paradis.

Vi finner utallige oppfordringer til dette, i Koranen og enda mer i Hadith. Blir det kristen vekkelse derimot, og vi går til våre røtter, finner vi en profet, Jesus Kristus, som også er Guds Sønn, som gav sitt liv til vår frelse. En frelseshandling innen annen kan utføre.

Han ba oss også å etterfølge ham uten bruk av trusler eller våpenmakt, men alene ved forkynnelse av de ord han gav oss, fulgt av et liv i bønn og etterfølgelse av hans lære. Jesus lærte at han alene var sendt fra Gud til jorden, og at han alene kunne sone våre synder. At han alene var veien, sannheten og livet, veien til vår skaper og himmelske far. Veien til et nytt paradis.

I lys av dette er det underlig å lese at NLM valgte å selge et bedehus til en muslimsk forening. Nå er det Muhammed, og ikke Kristus som råder grunnen der.

Hva er da disse pengene verdt? Kan vi takke for disse midlene, og be om Guds velsignelse over dem? Jeg finner selve tanken både umulig og frastøtende.

I første Mosebok 14 finner vi en historie om da Abraham med kun 318 menn vant over fire konger og deres hærer. Disse kongene hadde bl.a. tatt Sodoma, hvor Abrahams nevø Lot bodde. Alt folket i Sodoma var blitt tatt som krigsbytte.

Men så vant altså Abraham det tilbake. Kongen i Sodoma, som hadde unnsluppet, ønsket naturligvis folket sitt tilbake, og tilbød alt sitt gods i bytte. Men Abraham nektet å ta imot så mye som en tråd eller en sandalreim. Han ville ikke at kongen i Sodoma skulle ha det å si: Jeg gjorde Abraham rik!Abraham gav Gud æren for seieren. Han visste, og viste, at det var Guds velsignelse som hadde gjort ham rik.

Jeg tror det er relevant i denne saken. Noen millioner fra en religion som i sine skrifter vil forfølge oss og tvinge oss til underkastelse, er ingen rikdom for oss. Det innebærer, slik jeg ser det, kun en tapt ære og respekt både for oss selv og vår Gud.

I tillegg sees det bort fra mange følelser i denne saken; følelser som er uttrykk for viktige verdier. Verdier som dugnad, innsats og iver for Guds sak, og lojalitet til ham som har ofret alt for oss. Pengene fra et salg av et bedehus bygget av disse verdier, kan ikke på noen måte erstatte eller videreføre disse verdier når hus og grunn overgis til en annen åndsmakt.

De bygde huset til Guds ære, og for å forkynne evangeliet om den enestående frelse i Jesus Kristus. For noen penger skal det nå brukes til å fornekte Kristus og hans frelse, og til å opphøye en annen som profet og Gud.

Avisen Dagens leder har rett i at dette ikke er midler til å takke for. Det hele er til å gråte av. Den eneste synsvinkel hvor intet skurrer i denne saken, er om en ser saken fra en rent materialistisk synsvinkel, - uten noen hensyn til andre verdier eller åndelige realiteter. En slik ren materialistisk livs- og verdensanskuelse er ikke den vi finner i NLM’s verdidokument.

Jeg håper inderlig at NLM’s ledelse vil gjennomføre fremtidige handler der vår tro og verdier er med i prosessen fra begynnelse til slutt. Jeg vil oppfordre misjonsforeninger tilknyttet NLM til å sende inn forslag angående dette, med tanke på behandling på neste generalforsamling, med forslag om at ikke flere bedehus blir overdratt til andre religioner før generalforsamlingen har tatt stilling til saken.