På bildet ser vi Seiersten misjonshus.

NLM selger misjonshus til moské

Vi er mange som er glad i Misjonssambandet og takker Gud for alt denne organisasjonen har gjort. Men vi er opplært til å være et myndig lekfolk som tenker selv på Skriftens grunn.

Jeg vil takke Dagen for rett og god informasjon og vurdering av Misjonssambandets salg av et bedehus i Fredrikstad til bruk som moské. Viktige synspunkter har kommet fram ved Engelsvikens gode kronikker, ved Dagens lederartikkel og i mange senere innlegg.

Jeg, og flere misjonssambandsfolk, slutter oss helt til vurderingene gitt i Dagen, selv om noen ledere i Misjonssambandet finner dem «urimelige».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Årsakene til dette tragiske salget er sagt å være rent økonomiske. Et bedehus er et hus og penger er penger. Men Misjonssambandet har sterk nok rygg til å selge et bedehus til fortsatt evangelisk forkynnelse, selv om det ikke oppnås markedspris. Dette ville misjonsfolket ha forstått.

Vi ville også ha akseptert om man hadde solgt til et bibliotek, for eksempel. Men hvis en ateistisk forening hadde kjøpt, ville nok mange ha reagert. Er islam, som ofte motarbeider kristendom aktivt, et bedre alternativ? Kanskje ønsker Misjonssambandet, som jo har aktiviteter i sensitive, muslimske områder, å oppføre seg spesielt vennlig mot islam?

Hvilket hus var det Mesteren selv underviste i fra han var 12 år og som han kalte «Min fars hus»? Hvor var det han tidligere ble båret fram og hvor Simeon profetisk så «frelsen i Jesus»? Hvilket hus var det Jesus renset for uvedkommende aktiviteter? Hvis islam hadde eksistert da, tror Misjonssambandets ledelse at Mesteren ville ha solgt tempelet til islam? Jesu disipler fortsatte jo å møtes i tempelet selv etter pinsedagen.

Misjonssambandet selger altså et misjonshus til en religion som benekter kristendommens frelsende sannheter. For å vite hva islam er, bør man lese litt historie. Man kan for eksempel lese Halvor Tjønns bok: «Muhammed, profet og kriger» og Grimbergs historieverk.

Selvsagt skal vi anerkjenne fredelige religioners rett til å få være i fred. Men meningsfylt dialog mellom to religioner som ikke anerkjenner hverandre, er meningsløs. Jesus har faktisk sterke utsagn om hva hans utsendinger skal gjøre når de ikke blir ønsket velkomne i et hjem eller i en landsby.

«Rist støvet av beina, gå ut, og den freden dere har lyst, skal vende tilbake til dere.» Les Matt 10,11–15, Luk 9,5 og Apg. 13,50–52. Som kristne skal vi faktisk være lydige mot et lands myndigheter, selv om vi bør adlyde Gud mer enn mennesker når det gjelder å vitne. I mange områder i verden, der evangeliske vitnesbyrd og kristen forkynnelse er tillatt, er det et stort behov for misjon.

Salget i Fredrikstad sprer mismot siden det understreker at selv i Hans Nielsens Hauges område har islam framgang mens konservativ bedehus-kristendom går tilbake.

Vi er mange som er glad i Misjonssambandet og takker Gud for alt denne organisasjonen har gjort. Men vi er opplært til å være et myndig lekfolk som tenker selv på Skriftens grunn.