Tostatsløsningen – et blindspor
Befolkningen både på «Vestbredden» og i Gaza, er underkuet av regimer, som vil fortsette konflikten og terrorkrigen mot den jødiske staten, fordi konflikten er lønnsom for lederskapet og holder dem finansielt meget komfortabelt i live.
Den israelsk-britiske historiker, professor Efraim Karsh, påtroppende direktør for «The Begin-Sadat Center for Strategic Studies» skrev en artikkel publisert 4. juli 2016 på senteret nettside om den l israelske okkupasjonen av de såkalte «palestinske områder».
Artikkelen er like aktuell i dag og er interessant lesning på bakgrunn av en interpellasjon i Stortinget i begynnelsen av februar i år, som viste at tostatsløsningens høye status fremdeles lever i beste velgående i tenkningen til norske politikere på både høyre og venstresiden i det politiske spekter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Skriftlig spørsmål i Stortinget i februar i år fra Åsmund Aukrust (A) til utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide (H) er megetsigende: «Hvordan vil regjeringen sørge for at økt handel og samarbeid med Israel ikke samtidig styrker den ulovlige, israelske bosetningen og dermed svekker mulighetene for en tostatsløsning?»
Utenriksministerens svar er like megetsigende: «Det er kun en fremforhandlet tostatsløsning som kan skape varig fred mellom israelerne og palestinerne. Som leder av Giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) arbeider vi (den norske regjering) for å legge et institusjonelt og økonomisk grunnlag for tostatsløsningen.»
Det er utenriksministerens svar som her er interessant. Hun ignorerer at tostatsløsningen er passe i bevisstheten både til den toneangivende politiske høyre- og venstreside i Israel.
Utenriksministeren har ingen grunn til å tro at Oslo-avtalene og deres «fredsløsninger» vil fungere bedre nå enn de gjorde på 1990-tallet, da Ap opererte sammen med PLO og fredsprisvinneren Yasser Arafat.
Det er to folk som må skape fred og forsoning seg imellom hvis de velger freden som uttrykk for sitt eget beste. Det har den palestinske befolkningen hittil ikke hatt mulighet til å velge.
Befolkningen både på «Vestbredden» og i Gaza, er underkuet av regimer, som vil fortsette konflikten og terrorkrigen mot den jødiske staten, fordi konflikten er lønnsom for lederskapet og holder dem finansielt meget komfortabelt i live.
Efraim Karsh uttalte i artikkelen at underskrivingen av Oslo-avtalene var den alvorligste katastrofen som rammet israelere og «palestinere» på 1900-tallet. Norske politikere ser, etter replikkvekslingen i Stortinget å dømme, ut til å mene at Israel vil fortsette på en politisk vei som dette landet unisont har erklært er en blindgate.
23 år etter den euforiske lanseringen av Oslo-avtalene på gressplenen foran Det hvite hus skrev professor Karsh: «Oslo-prosessen har i høy grad forverret forholdene for begge parter og gjort utsiktene for fred og forsoning enda mer fjern. Fredsprosessen har ført til opprettelse av en terror-entitet ved Israels dørterskel, som er vanskelig for Israel å få kontroll over. Den har gjort splittelsen dypere i det israelske samfunn, og svekket landets internasjonale omdømme.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den har også vært en ulykke for palestinerne på «Vestbredden» og i Gaza, for den har fått befolkningen til å underkaste seg korrupte og totalitære PLO- og Hamas-regimer, som har reversert den spede fremvekst av et sivilt samfunn på ‹Vestbredden› og ødelagt innbyggernes sosioøkonomiske forhold.
Denne situasjonen er et resultat av det palestinske lederskaps forståelse av fredsprosessen, som disse, dessverre, ikke ser som vei til en tostatsløsning – i betydningen Israel ved siden av en palestinsk stat på ‹Vestbredden› og i Gaza – men tvert imot som en mulighet til forvandling av staten Israel til en del av en palestinsk stat.
De ser på Oslo-avtalene, ikke som en vei til palestinsk nasjonsbygging og statsdannelse, men tvert imot som en vei til opprettelse av en undertrykkende terrorentitet, som har til oppgave å forlenge konflikten med Israel, og til slutt, hopefully, ‹kaste jødene på sjøen›.
De palestinske lederne holder sin befolkning nede i konstant frykt og beven, og fyller sine lommer fra overskuddet, som befolkningens lidelser lokker verdenssamfunnet til å gi dem.»
Professor Karsh beskriver hvordan det palestinske lederskap med Yasser Arafat og Mahmoud Abbas i spissen har rundlurt verdenssamfunnet, og så langt, faktisk vunnet propagandakrigen i kjølvannet av Oslo-avtalene.
