FRYKT: – Våre kolleger melder om en uavklart situasjon, rykter og økende uro og usikkerhet, og at barn holdes hjemme fra skolene på grunn av frykt, skriver Kristine Store­sletten Sødal om situasjonen på Sri Lanka en måned etter terroren. På bildet ser vi miltært personell sikre området rundt en av de angrepne kirkene 21. april.

Sri Lanka – en måned etter terroren

Det meldes om økt spenning og voldelige sammenstøt mellom kristne og muslimer.

Første påskedag for nøyaktig én måned siden i dag, våknet jeg tidlig og hadde fått mange meldinger på telefonen. Denne spesielle høytidsdagen startet på verst tenkelig måte. Terroren hadde rammet Sri Lanka, med bombeangrep mot tre kirker og tre hoteller. Mitt første fokus var å få oversikt over våre ti ansatte i Colombo, og høre at de og deres familier var trygge. Heldigvis viste det seg at ingen av dem var direkte rammet.

Først utover dagen begynte vi å forstå omfanget av hva som hadde skjedd. Antallet døde steg, totalt 257 tapte liv. I dagene etter ble det diskutert mye om hvem som stod bak, årsakene og faren for nye angrep. Så ble det stille. I alle fall i mediebildet. Men hvordan går det med landet nå, en måned senere? Er det like stille og rolig der?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Lyden av bomber og følelsen av frykt og usikkerhet er slett ikke ukjent for srilankerne. Frem til 2009 var landet herjet av en brutal borgerkrig i over 25 år, og mer enn 60.000 mennesker skal ha blitt drept i konflikten mellom den singalesiske majoriteten og den tamilske minoriteten i landet. De siste årene har situasjonen stabilisert seg, og den vakre øya har opplevd økonomisk vekst – særlig som følge av økt turisme.

I Strømmestiftelsen har vi sett store endringer siden vi startet arbeidet i 2001. Men vi ser også at veksten ikke gjelder alle. Fortsatt lever rundt en fjerdedel av landets befolkning på landsbygda under fattigdomsgrensen. Vi har konsentrert arbeidet vårt i de fattigste og mest krigsherjede områdene, og jobber systematisk med å støtte familier og fattige lokalsamfunn til å organisere seg og jobbe sammen for å komme ut av fattigdom.

Vi fokuserer også på å få barn og unge til å fullføre skolegangen, drive yrkesopplæring for ungdom og jobbe med forebyggende arbeid mot familievold og alkoholmisbruk. I perioden 2014–18 klarte hele 1636 familier å komme over fattigdomsgrensen som et resultat av Strømmestiftelsens arbeid. Det blir positive ringvirkninger av det!

21. april ble freden brått avbrutt. Så skjør er den. Og med en brutal borgerkrig så ferskt i minnet, er terroren rystende for srilankerne på mange måter. Regionskontoret vårt i Colombo har tidvis måtte holde stengt på grunn av sikkerhetssituasjonen i landet. Våre kolleger melder om en uavklart situasjon, rykter og økende uro og usikkerhet, og at barn holdes hjemme fra skolene på grunn av frykt.

Forrige helg ble sosiale medier blokkert etter opptøyer i flere større byer og rykter om nytt angrep. Det meldes om økt spenning og voldelige sammenstøt mellom kristne og muslimer. I en slik situasjon må vi prøve så godt vi kan å balansere mellom å beskytte våre ansatte og holde aktivitetene våre gående.

Sri Lanka opplever kraftig nedgang i turistnæringen etter terrorangrepene, noe deltagerne i vårt Jobbskaper-prosjekt vil få kjenne på. Mange unge har fått yrkesopplæring og mulighet til jobb, blant annet i hotellbransjen. 19 år gamle «Aruna», for eksempel, kommer fra en fattig familie og hadde ikke råd til å fullføre skolegangen.

Gjennom yrkesopplæringskurs i landsbyen sin fikk han utdanne seg som kokk og samtidig lære seg engelsk og det han trengte til et jobbintervju. Etter seks måneder på kurs fikk han praksis ved et stort hotell i byen Anuradhapura, og senere fast jobb samme sted. Hvordan er utsikten for «Aruna» nå, dersom hotellene forblir tomme?

Store deler av Strømmestiftelsens arbeid foregår i sårbare stater, hvor vi stadig må ta hensyn til sikkerhetssituasjonen. Senest forrige uke ble det rapportert om angrep på en kirke i Burkina Faso, hvor seks personer døde. Uansett hvor vi er, er vi opptatt av å jobbe langsiktig og i tett samarbeid med lokale samarbeidspartnere, og når slike plutselige hendelser inntreffer, ser vi hvor viktig dette er. Det koster, men vi har verktøyene for å komme videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg er daglig i kontakt med mine kollegaer på Sri Lanka. Det er vår oppgave, sammen med resten av det internasjonale samfunn, å bidra til at en slik enkelthendelse ikke skal klare å ta knekken på Sri Lankas utvikling.