En haugiansk og nyskapende næringspolitikk

Det har den siste tiden blitt understreket at KrF i større grad enn før løfter frem næringspolitikken og at de gjør dette med referanse til Hans Nielsen Hauge og de haugianske virksomhetene.

Dette er interessante signaler og det blir spennende å se hva om dette fører til en mer offensiv, nyskapende og haugiansk-inspirert næringspolitikk for KrF.

Som et utgangspunkt kan det uansett være verdt å se nærmere på hva de haugianske virksomhetene egentlig stod for og hva som kjennetegnet dem. Samtidig kan det være på sin plass å påpeke at det å være inspirert av den haugianske arven ikke handler om å forsøke å gå tilbake i tid eller gjenskape en historisk modell.

Ved å se på motivasjonen til disse virksomhetene og prinsippene de opererte etter, og med en forståelse av den historiske konteksten de opererte i, kan vi vurdere om dette har noe å tilføre dagens situasjon. Det er fortsatt behov for å løfte frem at Hans Nielsen Hauge var en av norgeshistoriens største seriegründere.

Nærmest ut av ingenting startet eller restartet mer enn 30 bedrifter. De fleste av disse ble startet i løpet av noen ganske få år. Dessuten var han på ulike måter involvert i etableringen av totalt ca. 150 forretningsenheter.

Det er derfor åpenbart at han ikke bare var en gründer selv, men han skapte et nettverk med entreprenører, ledere og bedriftseiere som lenge etter hans død var med på å prege det norske samfunnet.

Sannsynligvis har de spilt en mye viktigere rolle i å forme vår kollektive forståelse av bedrifters rolle i det norske samfunnet enn det vi har vært klar over til nå. Hans Nielsen Hauge opplevde at verdibasert næringsvirksomhet var en måte å leve ut troen på blant annet ved at virksomhetene bidro positivt i samfunnet.

Dette handlet blant annet om å redusere fattigdom, stimulere til lese- og skriveopplæring og å etablere arbeidsfellesskap som var rollemodeller ved at de var tuftet på verdier som respekt, nestekjærlighet, omsorg og tillit.

Sistnevnte ble blant annet praktisert ved at mennesker med nedsatt funksjonsevne ble ansatt. De haugianske virksomhetene tok et utvidet samfunnsansvar og styrte etter både sosiale og finansielle mål.

Dette er prinsipper vi kjenner igjen i moderne teorier knyttet til bedrifters samfunnsansvar, sosialt entreprenørskap, etisk orientert ledelse og rettferdig handel. Hvordan kan det å hente inspirasjon fra de haugianske virksomhetene se ut i dagens situasjon?

Dette kan gjøres, ikke bare ved å stimulere til entreprenørskap, hvor det for øvrig skjer mye spennende i Norge for tiden, men også ved å løfte frem sosialt entreprenørskap. Ulike støtteordninger til gründere som kombinerer forretningsmessige og samfunnsrelaterte mål, for eksempel innen bærekraft og miljø, kan være et aktuelt satsingsområde.

Flere sosiale entreprenører, som for eksempel IT-bedriften Specialisterne fra Danmark som ansetter mennesker med Asperger syndrom, er flinke til å inkludere mennesker som vanligvis faller utenfor arbeidslivet. Dermed får man flere i arbeid. Dessuten vet vi at fra forskning og statistikk fra mange land, at det er en høyere andel gründere blant innvandrere enn i resten av befolkningen.

Det å tilrettelegge for at flyktninger og andre som kommer til Norge fra andre deler av verden, kan få testet ut og vurdert sine egne forretningsideer og eventuelt få hjelp til å starte opp egne virksomheter, kan være et annet tiltak.

Det bør dermed både forskes mer på den innflytelsen de haugianske virksomhetenes faktisk har hatt på norsk næringsliv og stimuleres til at flere følger i deres fotspor. Dermed kan det bygges flere bærekraftige, samfunnsbyggende og ansvarlige virksomheter som kan hjelpe oss på ulike måter til å møte fremtidens utfordringer.