BEDEHUS: En gudstjeneste i en
...
BEDEHUS: En gudstjeneste i en kirkebygning er ikke noe kvalitativt annet enn et søndagsmøte i en idrettshall under et regionårsmøte eller generalforsamling, skriver Øyvind Åsland og Ernst Jan Halsne. 
 Foto: Dagen arkiv
synspunkt
Hva selger vi når vi 
selger et bedehus?
Del
I NLM har vi aldri tenkt at bedehusene våre –teologisk forstått – er bygninger som skal behandles helt annerledes enn annen bygningsmasse. Derfor har vi ofte solgt bedehus på det åpne markedet.

Etter at det ble kjent at Seiersten Misjonshus i Fredrikstad ble solgt til en muslimsk gruppe – og kanskje vil bli en moské – har reaksjonene vært mange. Tormod Engelsviken, som selv har et sterkt og personlig forhold til bedehuset, har kommet med sterk kritikk (senest i Dagen 7. mai).

I sitt siste innlegg avslutter Engelsviken med å uttrykke håp om at de siste ukers debatt kan føre til at «NLM og andre organisasjoner og kirkesamfunn besinner seg på hvem de selger sine vigslede gudshus til, når de er nødt til å avhende dem».

Vi forstår det slik at han ikke ville hatt avgjørende innvendinger imot at huset ville omgjort til et treningsstudio eller leilighetskompleks.

Det er det faktum at bedehuset kan bli til en moské som Engelsviken reagerer imot. Han mener NLM kunne unngått å selge bedehuset «til bruk for en annen religion som på helt fundamentale områder lærer i strid med det budskapet kristendommen forkynner».

Som tidligere nevnt hadde NLM kontakt med andre interessenter, inkludert noen kristne menigheter, før bedehuset ble lagt ut til salg på det åpne markedet.

Det blir uryddig av oss å gi ut detaljer fra disse samtalene. Uansett ble konklusjonen, som er mest vanlig, at NLM overlot salget til en eiendomsmegler.

Det er vanskelig å se for seg at vi deretter kunne ha vraket høyeste bud fordi dette kom fra en muslimsk gruppe. Antakelig ville også en slik handlemåte betydd at vi, etter norsk lov, diskriminerte mennesker ut fra religiøs tro.

Realiteten er at NLM, og andre bedehusorganisasjoner, stadig selger bedehus på det åpne markedet. Konsekvensen av Engelsvikens argumentasjon er at vi må håndtere disse eiendomssalgene på en helt annen måte.

Så mener Engelsviken at NLM har som «uuttalt premiss» at det «ikke finnes noen vesentlig forskjell på en vanlig vare eller eiendom og et bedehus/misjonshus, noe jeg mener er uholdbart». Dermed er vi nok ved sakens kjerne. Vi er uenige med Engelsviken i hva det betyr å selge et bedehus.

Vi mener det, dypest sett, ikke er noen prinsipiell forskjell mellom et bedehus og annen bygningsmasse når det kommer til salg. La oss begrunne det.

I NLM har husmøter, foreningsmøter og bibelgrupper i hjemmene vært svært vanlig. Skal vi så tenke at å avholde et kristent møte i et hjem er noe helt annet enn å gå til møte eller gudstjeneste i en kirke? Vårt svar er et nei.

En gudstjeneste i en kirkebygning er ikke noe kvalitativt annet enn et søndagsmøte i en idrettshall under et regionårsmøte eller generalforsamling.

Bedehus og kristne gudshus er viktige bygninger, men det skyldes mer praktiske forhold enn hva som er nødvendig for å bygge en kristen kirke. En kristen kirke finner vi der mennesker bekjenner troen og samles om ord og sakrament.

Så langt vi kan se, presenterer heller ikke Engelsviken teologiske argumenter for ideen om at et bedehus eller en kirkebygning skal vurderes annerledes enn andre eierandeler.

Isteden synes argumentasjonen å være basert på fortvilelsen over at et sted som tidligere har vært brukt til kristen aktivitet nå skal brukes til annen religiøs virksomhet.

Vi har forståelse for denne fortvilelsen, og vi synes det er sterkt beklagelig at Seiersten Misjonshus ikke lenger har kristen virksomhet.

Så kan vi jo – i forlengelsen av dette – spørre om en kristen familie også bør ha vanskeligheter med å selge huset sitt? Familien kan ha hatt husmøte i stua, lest aftenbønn om kvelden på barnas soverom og hatt en andaktsstund ved frokosten på kjøkkenet.

Er det da greit å overlate huset til noen som ikke tilber Bibelens Gud, men heller dyrker Allah eller Mammon?

Vi tror de færreste mener et slikt salg er prinsipielt galt, selv om vi ikke utelukker at det kan by på følelsesmessige utfordringer.

Kort sagt avviser NLM at noen av våre hus – om vi snakker om et bedehus eller et annet sted der vi har drevet kristen virksomhet – er vigslede lokaler som ikke kan selges som andre bygninger.

Vi mener rett og slett ikke at fysiske bygninger er «hellige» på en særlig måte. Og vi mener at dette også stemmer overens med Paulus’ ord i Apostlenes Gjerninger 17,24: «Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender».

Så påstår vi ikke at denne teksten må forstås slik at et bedehus eller et kirkebygg skal og må betraktes som en hvilken som helst bygning. Vi respekterer at det finnes ulike syn – og ulike teologier – knyttet til hva en kirkebygning er.

Men det bør ikke komme som noen overraskelse at NLM også på dette punktet har et tydelig lavkirkelig ståsted.

synspunkt,nlm,øyvind åsland,ernst jan halsne,tormod engelsviken,seiersten misjonshus,fredrikstad,religionsfrihet