Partileder Erik Selle taler under landsmøtet til Partiet De Kristne i 2019.

Tid for rettferdighet

Det er tid for konsekvenser etter IS sine grusomheter. Prioriteringen bør nå være å opprette en internasjonal domstol.

Partiet De Kristne og Kristelig Folkeparti har i vår avholdt sine landsmøter på Vestlandet. Begge partiene hadde oppe situasjonen i Midtøsten og Islamsk stat (IS) sine grusomheter. Forskjellene var likevel store i konklusjonene som ble tatt.

Mens Partiet De Kristne fremmet forslag om å opprette en internasjonal domstol for å dømme de ansvarlige for de grusomme handlinger som er blitt gjort, vedtok Kristelig Folkeparti samstemt at det viktigste nå var å sørge for at barn av IS krigerne skulle få komme hjem til Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«IS-barna er våre unger» var det klare budskapet fra KrF. Men er de «våre unger»?

Og hvem skal ha forsørgeransvaret når de kommer hjem? Er det KrF sine delegater på landsmøte som skal ta disse barna inn i sine hjem? Eller er det slik at KrF mener det er noen andre som skal ta dem inn i sine hjem? Hva vil en gjøre med mødrene og fedrene?

Er det slik at alle disse barna skal tas med tvang fra begge sine foreldre uten lov og dom? Og skal de automatisk sendes til Norge, i stedet for annen familie og slektninger? Er det slik at KrF vil holde døren åpen for familiegjenforening når barna vokser opp?

Men kanskje det viktigste spørsmålet er: Hvilket signal sender dette vedtaket fra KrF sitt landsmøte til ofrene av IS sine handlinger. Hvordan kan KrF forsvare at det er rettferdig at overgriperens barn skal bli prioritert fremfor ofrene. Tusenvis av kvinner ble holdt som sexslaver av IS. Hva med dem og deres barn?

Behovet for rettferdighet er overveldende for de mange som er blitt mødre gjennom voldtekter i fangenskap og slaveri. Men dette velger KrF ikke å gjøre noe med. Partiet De Kristne mener at tiden er overmoden for rettferdighet, og at det må opprettes en internasjonal domstol slik at de ansvarlige for grusomhetene blir stilt til ansvar.

Deres handlinger må få konsekvenser. Prioriteringene som KrF og Partiet De Kristne har viser åpenbare forskjeller, også i denne saken.