FORANKRING: I møte med mediemylderet og livssynsmangfoldet trenger vi å få en stadig dypere forankring i den grunnleggende tilliten til Gud som Skaper og Jesus som Frelser og Herre, skriver Lars Dahle.

Konstruert konflikt

«Den kristne troen har vist seg å gi holdbare svar å leve og dø på for mennesker med høyst forskjellige forutsetninger, både intellektuelt og på andre områder, gjennom 2000 år. Vi er overbevist om at den fremdeles ikke har gått ut på dato.»

Slik kunne vi lese iDagens leder «Skarpe hoder som tror på Gud», mandag 25. mars.

Kristen tro er for alle – til alle tider! For alle – også de smarteste! I samme leder gjengis følgende ærlige utsagn fra professor Rosalind Picard ved det verdenskjente Massachusetts Institute of Technology:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«En gang trodde jeg at jeg var for smart til å tro på Gud. Nå vet jeg at jeg var en arrogant tosk som overså den største i universet – Skaperen av all vitenskap, matematikk, kunst og alt annet som vi kan vite.»

I en tid der myten om en grunnleggende konflikt mellom kristen tro og naturvitenskap lever i beste velgående, trenger vi slike stemmer.

Faktisk er denne myten særlig utbredt i Skandinavia. Ifølge forskningsinstituttet Pew Researchs omfattende undersøkelse «Being Christian in Western Europe» (2018), mener hele fire av ti personer i Norge, Sverige og Danmark at «naturvitenskap gjør religion unødvendig».

Situasjonen roper derfor etter tydelige kristne forbilder som viser at dette ikke er tilfelle, slik som den profilerte Oxford-professoren John Lennox og den unge lovende norske forskeren Ben David Normann.

Sistnevnte sier det slik: «Men for meg har tro på Gud og tro på vitenskap aldri vært motsetninger. Jeg vil heller si at Gud er en forutsetning for vitenskapen.»

Myten om konflikten mellom kristen tro og naturvitenskap er blant de tydeligste sekulære selvfølgelighetene i vår kultur. Vi møter denne myten i kjente populærkulturelle fortellinger som TV-serienBig Bang Theory, men også i nyhetsbildet, i fjernsynsdokumentarer og i lærebøker på ulike trinn. Under det hele ligger holdningen at det ikke finnes holdbare argumenter for at kristen tro er sann.

En slik holdning er imidlertid helt fremmed for Det nye Testamentet. Som kollega på NLA Gimlekollen, Stefan Gustavsson, viser i bokaTrenger troen forsvares?argumenterte både Jesus, Peter og Paulus for sannheten.

Gustavsson oppfordrer oss derfor til å bygge en kultur for helhetlig trosforsvar i våre kristne fellesskap, på samme måte som vi er opptatt av å bygge en kultur for lovsang, sjelesorg og diakoni.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nettopp en slik kulturbygging ser vi nå konturene av i den renessansen som apologetikken opplever. La meg dele noen ferske glimt fra egen sammenheng på Sørlandet.

Senest i sist uke hadde vi i NLMs forsamling i Kristiansand temakveld i serien «Skeptikerens guide til påskens mening». I helgen var apologetikk satt på dagsorden på den årlige Byklekonferansen for ungdom i Agder & Telemark bispedømme, der to av oss i Damaris bidro.

Av andre nylige arenaer for undervisning om apologetikk kan nevnes pensjonisttreff for prester, der fokus var rettet mot Jesu troverdighet, mens behovet for trosforsvar som integrert del av kristen formidling var tema på et større mannsmøte.

Apologetikk står jo ikke alene! Den må holdes sammen med evangelisering, slik også seniorrådgiver i Normisjon, Svein Granerud, peker på i en artikkel i samme nevnte utgave avDagen.

Her kan vi legge til at selve uttrykket «å vitne» understreker nettopp dette forholdet. Vi er nemlig kalt til å være vitner for sannheten! Apostelen Peter oppfordrer oss da også til å være «klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier».

Samtidig går også apologetikk og disippelgjøring hånd i hånd. I møte med mediemylderet og livssynsmangfoldet trenger vi å få en stadig dypere forankring i den grunnleggende tilliten til Gud som Skaper og Jesus som Frelser og Herre. Slik blir vi utrustet til å kunne være tydelige vitner som møter den andre med respekt og raushet.

Granerud minner oss på at gode apologetiske ressurser er lett tilgjengelige på nettet i vår tid: «Så lenge en er i stand til å ‘google’ et navn eller et stikkord, er veien kort til et stort antall kristne apologeter (trosforsvarere) som gir oss hjelp til å tenke og tale kristelig i møte med aktuelle utfordringer.»

Damaris Norge er en av aktørene som Granerud løfter fram, og jeg slutter meg gjerne til anbefalingene om å sjekke ut for eksempel snakkomtro.no og podkasten damarisnorge.podbean.com

Artikkelen fortsetter under annonsen.