BEKYMRET: Vi er imidlertid bekymret dersom det er offentlige skoleeiere, kommunene, som skal bestemme om en friskole skal kunne starte opp, skriver Jan Erik Sundby. Bildet er fra Arbeiderpartiets landsmøte.

Rettigheter basert på tilfeldige holdninger

Stortinget understreket sammenhengen mellom friskoleloven og menneskerettene så sent som i budsjettinnstillingen som ble vedtatt i 2018.

Arbeiderpartiet har hatt sitt landsmøte, og vi kan lese hva de skriver om friskoler i sitt distriktspolitiske manifest: «- at kommuner og fylkeskommuner skal ha adgang til å si nei til etablering av privatskoler.» Vi mener at Ap med dette bryter med friskoleforliket fra deres egen regjeringstid.

Det viktigste argumentet for friskoler i norsk politikk har i lang tid vært menneskerettene. Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) er mest sentral.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I artikkel 13, punkt 3 står det at konvensjonspartene skal sikre foreldre frihet til å kunne velge skoler som kan sikre deres barn en «religiøs og moralsk undervisning som er i samsvar med deres egen overbevisning».

Våre lovgivere har synliggjort dette tydelig ved å ta inn en henvisning til ØSK i formålet til friskoleloven hvor det står at formålet er å medvirke til at det kan opprettes og drives frittstående skoler, slik at foreldre og elever kan velge andre skoler enn de offentlige.

Stortinget understreket sammenhengen mellom friskoleloven og menneskerettene så sent som i budsjettinnstillingen som ble vedtatt i 2018.

Norsk friskolepolitikk tar også hensyn til ønsket om å opprettholde et godt offentlig skoletilbud. Det er derfor tre elementer i friskoleloven som er særegne for norsk politikk og som skal sikre hensynet til den offentlige skolen.

Loven setter krav til friskoler om å være forskjellige fra den offentlige skolen. Dette må friskolene dokumentere. For kristne skoler handler det om å synliggjøre skolens kristne profil. Eget kristendomsfag er en viktig del av dette synliggjøringskravet.

Det er ikke tillatt å ta utbytte fra friskoler i Norge. Det er en begrensing vi støtter fullt ut.

Kommuner eller fylkeskommuner skal allerede i dag kunne uttale seg om etablering av en friskole. Loven sier i klartekst at skoler ikke skal godkjennes dersom det medfører negative konsekvenser for den offentlige skoledriveren.

Allerede med denne bestemmelsen kan det bli en konflikt mellom menneskeretter og kommunale interesser. Vår vurdering er at dette i hovedsak er tilfredsstillende håndtert av sentrale myndigheter som godkjenner friskoler.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vi er imidlertid bekymret dersom det er offentlige skoleeiere, kommunene, som skal bestemme om en friskole skal kunne starte opp. Lokalpolitikere agerer i slike situasjoner på grunnlag av egen oppfatning og er lite opptatt av formålet i friskoleloven. Rettighetene for norske barn og foreldre vil da være basert på tilfeldig holdninger i hver enkelt kommune.x