«Så lenge vi ber om noe som Gu
...
«Så lenge vi ber om noe som Gud i sitt Ord har vist er Hans vilje, da vet vi at Han hører oss og at bønnen vil bli besvart», skriver Harald Mydland. Foto: Adobe Stock
i fokus
Når den rettferdige ber
Del
I Jakobs brev 516 står det kjente verset: Et rettferdig menneskes bønn virker med stor kraft! Den engelske Bibelen jeg bruker uttrykker dette enda klarere. Den effektive, inderlige bønnen til et rettferdig menneske utretter mye!

Bibelen sier at det er stor kraft i våre bønner, og oppmuntrer oss til å be under alle forhold. Noen er redd for å be med frimodighet fordi de er usikre på Guds vilje. Her kommer Bibelen oss til hjelp. I 1Johs 5:14 står det følgende:

«Og dette er den frimodige tillit vi har til Ham, at om vi ber om noe som er etter Hans vilje, så hører Han oss. Og hvis vi vet at Han hører oss uansett hva vi ber om, så vet vi også at vi har fått oppfylt de bønnene vi har bedt Ham om.»

Bibelen viser oss hva som er Guds vilje. Så lenge vi ber om noe som Gud i sitt Ord har vist er Hans vilje, da vet vi at Han hører oss og at bønnen vil bli besvart.

Den flotte Kinamisjonæren, Marie Monsen, skriver om sine bønnekamper i en av sine bøker. Etter hvert fant hun ut hva som hindret hennes bønnesvar. Det var vantro. Hun ba, men hadde ikke tro for at Gud ville besvare bønnen.

Det var det samme problemet som hindret en hel nasjon jøder å innta Løfteslandet etter 430 års slaveri i Egypt. Senere lot hun Guds Ord arbeide i seg og erfarte det ene bønnesvaret etter det andre.

En nylig undersøkelse blant amerikanske leger gjengitt i The New York Times, viser noe svært interessant. Den viser at legens ord har målbar betydning for pasientens utbytte av den medisinske behandlingen.

Hvis legen viser omsorg, ser mennesket, taler vennlig og med tro for behandlingen, øker helbredelsesmuligheten.

Motsatt: Hvis legen ikke ser mennesket, men kun fokuserer på problemet og ikke gir pasienten særlige forhåpninger, blir utfallet betydelig dårligere.

Poenget er at legens oppførsel og vennlige ord, har slik betydning og autoritet, at de virker inn på pasientens muligheter for helbredelse.

Hva med oss i forhold til Gud og Hans Ord? Hva slags Gudsbilde har vi? Hvis en lege kan øke pasientens sjanse for å bli frisk ved sin væremåte og ord, hvor mye mer skulle ikke vi stole på at Gud våker over sitt Ord for å oppfylle det i vår situasjon?

I nevnte undersøkelse hadde kremen ingen medisinsk virkning. Det var legens omsorgsfulle og vennlige behandling, sammen med hans forsikring om kremens virkning, som alene gjorde utslaget.

«Herre, lær oss å be, og gi oss den tro vi behøver for å gripe ditt bønnesvar!»