Eksklusjonsparagraf er en dårlig idé

Man kan rett og slett ikke bli ekskludert fra KrF. Slik har det vært, og slik bør det fortsette å være.

Jeg har ved et par anledninger truffet på personer som, enten på egne eller andres vegne, har prøvd å skryte på seg at de er blitt ekskludert fra KrF. Da har det vært veldig greit å kunne avsløre bløffen deres.

I nyere tid er det først og fremst innen Frp man har hørt om ekskluderinger/suspenderinger av medlemmer. Bare hittil i år har det vært to slike saker i Frp. Begge har vist hvor tilfeldig slike bestemmelser fungerer, og hvor rettsløs den er som blir gjenstand for slike prosesser. Landsmøtet i KrF skal behandle et forslag fra landsstyret om at partiet skal innføre slike bestemmelser i lovverket sitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Som grunnlag for at man skal starte slike prosesser nevnes «hatefulle ytringer og trusler» eller at man er dømt for seksuelle overgrep og annen alvorlig kriminalitet. Når medlemskap i andre partier også nevnes som kriterium for ekskludering, blir det nesten litt komisk - i hvert fall useriøst. Kriteriet «arbeidet for andre partier» er mer uklart. Hva betyr det?

Vil det være grunnlag for å starte en ekskluderingsprosess dersom et KrF-medlem jobber i kantinen eller på sentralbordet i et annet parti? Eller tar på seg oppdrag i forbindelse med egen næringsvirksomhet?

Slike kriterier vil alltid måtte være generelle og derfor gjenstand for tolkning. Og i det ligger det alltid en glideskala, og dermed en større fare for misbruk. Ikke minst har mange av de eksklusjonssakene man har sett i Frp vist dette.

En eksklusjonsparagraf kan fort bli et nyttig redskap i hendene på folk som vil bli kvitt plagsomme kritikere. Derfor bør ikke landsmøtet gi dem et slikt redskap.