Trump viser vei

Man må nå legge bort frykten for reaksjoner fra den arabiske verden og i stedet bygge og styrke alliansen med det eneste levende demokratiet i hele regionen.

Europeisk tilnærming til Midtøsten har gjennom flere tiår lagt seg opp til den arabiske siden av konflikten. Man har latt seg blende av en narrativ om at palestina-araberne er en David mot en israelsk Goliat.

Man har underkjent det faktum at denne konflikten slett ikke bare handler om aksen Gaza, Jerusalem og Ramallah. Denne konflikten har siden Israels gjenopprettelse i 1948 blitt båret frem av fiendtlige stater i regionen, internasjonal storpolitikk samt islamistisk- og sekulære terrororganisasjoner som har hatt som erklært målsetning og utslette Israel.

Å hevde at dette bare handler om Israel og palestina-araberne er å se konflikten gjennom et nøkkelhull.

Tidligere har den arabiske Ligas styrke vært oljen. Dette ble med all tydelig illustrert da OPEC i 1973 besluttet å øke råoljeprisene med 70 prosent, fra 3 dollar til 5,11 dollar per fat, og å skjære ned produksjonen med fem prosent for hver av de følgende måneder inntil Israel hadde trukket seg tilbake fra områder de hadde inntatt i krigen. Vedtaket ble fattet etter forslag fra Kuwait.

Det ble også innført total leveringsstopp til blant annet Nederland og USA. Den 1. januar 1974 økte OPEC prisene til 11,65 dollar per fat. Det er liten tvil om at denne virkeligheten har påvirket vestlige lands tilnærming til Midtøstenkonflikten opp igjennom årene.

I FN blir Israel utsatt for en behandling som er grovt rasistisk og antisemittisk. Det vedtas til tider flere resolusjoner mot Israel, enn resten av verden til sammen. Det er selvsagt uakseptabelt, likevel protesteres det ikke fra et eneste europeisk land. EU har bidratt med milliarder inn til de palestinske selvstyremyndighetene.

I 2013 avslørte Sunday Times at EUs revisormyndighet hadde liten kontroll over 15 milliarder kroner som hadde blitt overført til palestina-araberne på Vestbredden og Gaza-stripen i perioden 2008–2012. Alle er kjent med at PA glorifiserer terror og lønner terrorister som sitter i israelske fengsler, likevel forsetter europeerne med sine enorme overføringer til PA.

At Iran, Hizbollah, Hamas, PLO og Islamsk Jihad er svorne fiender av Israel vet vi, men at Europa med sin historie kan opptre slik de gjør er virkelig forkastelig. Også her i Norge har man tatt del i den samme tilnærmingen. Hvorfor er det ikke konsensus om å flytte Norges ambassade fra kystbyen Tel Aviv til hovedstaden Jerusalem?

Ingen andre stater eller suvereniteter har noe rettmessig krav på denne byen. Tvert imot er denne byen en del av det området som av det internasjonale samfunnet ble gitt som et hjemland til det jødiske folk. De som vil flytte ambassaden har gitt araberne vetorett i saken.

Ved siden av oljefaktoren er nok også frykten for å provosere frem arabisk aggresjon et annet viktig moment i denne saken. Som politikere i vestlige land med demokratiske verdier kan man jo ikke la totalitære, undertrykkende regimer de Facto bestemme hvilken politikk man skal føre.

Midt i dette scenariet har Trumps ankomst til det Hvite Hus virkelig endret landskapet. Han har ikke bare uttalt at han er en venn av Israel, han har også gjennomført politisk. Nikki Hayley som ble utnevnt til FN ambassadør gjorde en fremragende makeløs jobb i å konfrontere og adressere verdensorganisasjonens raljering med Israel.

I tale etter tale nektet hun å være med på demoniseringen av Israel i FN. Under Trump har USA trukket seg fra UNESCO og FNs Menneskerettighetsråd, de har samtidig skåret ned på bistand knyttet til PA myndighetene.

Et av Obamas største feilgrep var atomavtalen med Iran, både israelerne og sunni araberne protesterte mot denne. Trump har ikke bare kritisert Obama for dette, han har trukket USA ut fra hele atomavtalen.

Som det første land i verden har USA under Trumps ledelse flyttet ambassaden til Jerusalem. De har sluttet å omtale Judea og Samaria, Vestbredden for okkupert. Honnør til USA for dette, ingen andre land har noe rettmessig krav på dette område. Nå har amerikanerne også anerkjent Israels suverenitet over Golanhøydene.

Europa bør nå se og lære av USA. Man må nå legge bort frykten for reaksjoner fra den arabiske verden og i stedet bygge og styrke alliansen med det eneste levende demokratiet i hele regionen.

Den nasjonen som har gitt sine jødiske og arabiske statsborgere de beste levekårene i Midtøsten. Det landet som er det eneste som kristne ikke flykter fra i denne delen av verden, og som har gitt sine statsborgere trosfrihet, pressefrihet og ytringsfrihet nemlig Israel.