Beskytt sårbare barn mot slaveri

Barn i sårbare omsorgssituasjoner er særlig utsatt for å bli utnyttet av den raskest voksende kriminelle virksomheten i verden. Vi har fire råd til utviklingsministeren for
å forhindre nettopp dette.

På skolen lærer vi at slaveriet ble avskaffet på 1800-tallet. Det er riktig at de fleste land forbyr handel med mennesker, men i praksis selges mennesker og utnyttes som slaver mange steder i verden. Derfor er vi glade for at regjeringen har signalisert et nytt bistandsprogram der formålet er å bekjempe det moderne slaveri.

Estimater gjort av FN-organisasjonene for arbeid og migrasjon viser at 40 millioner mennesker er slaver i dag, og én av fire av disse er barn. Eksemplene er mange og de er grusomme; det er ufrivillig salg av organer, barnesoldater, tvangstigging, prostitusjon, overgrep over internett og salg av barn for noen få dollar.

Kun én prosent av ofrene antas reddes ut av slaveriet. Det moderne slaveri blomstrer der det er fattigdom og konflikt. Derfor er kampen mot dette inkludert i et av FNs Bærekraftsmål. Foreløpig er det uklart hvordan regjeringens bistandsprogram vil se ut. Vi har fire forslag til hvordan dette bør gjøres.

1. Tette de hullene i lovverket som menneskehandlerne utnytter. Folk som utnytter barn må straffes. Likevel har mange land et utilstrekkelig lovverk som beskytter barn. Norge alene kan ikke redde ofre, men man må ha en politikk som spiller på lag med myndighetene i disse landene.

Derfor er et første, viktig skritt at KrFs utviklingsminister Dag-Inge Ulstein går i dialog med de 16 partnerlandene Norge har valgt ut, for å tette hull lovverket som menneskehandlere utnytter. Norge fikk verdens første barnevernslov i 1900 som etablerte et offentlig ansvar for barn uten forsvarlig omsorg. Selv om vår lov er unik kan man hente elementer i denne også for andre land.

2. Forhindre at useriøse aktører får omsorg for barn.For det andre må man få oversikt over og stenge useriøse aktører som har omsorg for barn. Manglende beskyttelsesstrukturer og svake rettigheter øker sjansen for at barn utnyttes.

Barn som mangler trygge omsorgspersoner eller befinner seg på institusjoner er spesielt utsatt. Et problem som blir stadig synligere er såkalt «barnehjemstraffickere». Disse reiser til landsbyer, ofte rammet av krig, katastrofer og fattigdom, og henter barn fra nødstilte familier til barnehjem.

Familiene tror de sender barna til en bedre fremtid, men i realiteten blir barna utnyttet for å skaffe donorpenger. Mange useriøse barnehjem er ulovlig drevet nettopp med denne hensikt. Å få oversikt over dette er mildt sagt livsviktig.

3. Støtte utsatte familier. Samtidig kan mye gjøres før barn ender på barnehjem, også fra Norges side. For å forebygge moderne slaveri i utviklingsland er det viktigste man kan gjøre å støtte utsatte familier. Når foreldre er stand til å ta vare på sine egne barn reduseres antall sårbare barn som kan utnyttes til slaveri.

Svært mange land mangler gode systemer for å støtte familier som befinner seg i krise. Gjennom målrettete programmer mot sårbare familier i høyrisikoområder kan Norge være med og forhindre at barn blir rekruttert av menneskehandlere.

4. Registrere alle barn ved fødsel. Til slutt bør også Norge og den nye utviklingsministeren hjelpe lokale myndigheter til å samle inn og registrere data om sine egne innbyggere. Det å registrere en ny verdensborger med et fødselsnummer er faktisk et viktig første vern mot overgrep, og Unicef anslår at nesten hver fjerde fødsel aldri blir offentlig registrert.

Slik blir disse menneskene usynlige i statistikken. Hvis myndigheten ikke vet om et barn er det mye vanskeligere å avdekke overgrep og tilby beskyttelse. Derfor er data og statistikkarbeid en viktig del av forebyggingen slik at barn ikke blir offer for menneskehandel.

SOS-barnebyer forventer handling fra den nye utviklingsministeren og at barn uten omsorg prioriteres i kampen mot det moderne slaveri.