Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
debatt
Vi snakker om pressefrihet, men hvor fri er egentlig pressen?
Del
Hensikten med dette leserinnlegget er ikke å angripe journaliststanden som gruppe, men å stille spørsmål og få folk til å tenke over sannhetsgehalten i journalistenes budskap.

Under Oslo Symposium i helgen ble Hareide buet på under en tale der han kritiserte President Donald Trump. Han ble buet på fordi han fremmet et fiendebilde av Donald Trump som mange er lei av å høre.

Med Israel for Fred (MIFF) har foretatt en undersøkelse av NTB sin pressedekning av Israel/Palestina konflikten. (Bare navnet på konflikten er merkelig, for frem til 1960 var ordet palestiner ensbetydende med jøde.)

MIFF sin undersøkelse viser at NTB systematisk gir et feilaktig bilde av konflikten ved å unnlate å rapportere nyheter om araberes vold mot jøder, og ved å kun rapportere nyheter om de få gangene jødene tar igjen mot arabisk terror. Når de rapporterer om israelske gjengjeldelsesaksjoner vinkler de fortellingen slik at Israel fremstår som ondskapsfull.

På grunn av massiv kritikk mot NRK sin pressedekning av Israel/Palestina-konflikten ble det bestemt at en forsker skulle undersøke om kritikken var berettiget. Cecilie Hellestveit gikk gjennom alle sendinger NRK hadde hatt fra 2008 til 2011. Hellestveit konklusjon er at NRK stort sett er objektiv, det vil si at NRK gjengir NTB sine nyhetsmeldinger omtrent ordrett, men i dybdejournalistikken viser de at de har tatt parti i konflikten.

De fremmer Fatah sitt syn. NRK nevner ikke at det er mange narrativ i en konflikt. Argumentet er at forskjellige narrativ kan forvirre publikum .

Resultatet av NRK og NTB sin ensrettede historiefremstilling er at nordmenn har blitt mer antisionistiske/antisemittiske .

Dette nærmer seg propaganda. Journalister som er såpass ensrettet i sin historiefremstilling, og unnlater (sensur) å fortelle de andre partene sine synspunkter. Jeg har ingen fasit og håper jeg tar feil.Et annet eksempel på pressens ensrettede narrativ er fortellingen om President Barak Obama og fortellingen om president Donald Trump. Jeg kjenner ingen av dem personlig, så den eneste kilden til min vurdering av dem som personer får jeg gjennom pressen.

Under Obamas administrasjon måtte man lete på YouTube for å finne noen kritiske røster til Obamas politikk. Journalistene var enstemmig positive til Obama uansett hva han sa eller gjorde. Nå under Trump administrasjonen må vi lete på YouTube etter positive røster angående Trump sin politikk. Journalistene er negative til Donald Trump uansett hva han sier eller gjør. Journalistene dekker sjelden politikken hans, men er mer opptatt av ansiktsuttrykk, av kraften i håndtrykk og eventuelle konflikter i beste «SE og Hør»- stil.

Mainstream-media har blitt en sladrepresse.Hva slags bilde skaper journalister om Obama og Trump? De sier implisitt at Obama er over gjennomsnittet intelligent, fredsskapende og veltalende. Han er en mann vi kan stole på. Trump derimot er dum, ustabil og kan når som helst sette i gang en krig.

Et tredje eksempel på journalisters merkelige fremstilling av virkeligheten er forkynnelsen av evolusjonslæren som en etablert sannhet. Vitenskapen har utviklet seg voldsomt siden Darwins dager, og forskere får flere og flere «missing links». Ny forskning gjør læren usannsynlig. Skapelse blir aldri nevnt i pressen som en alternativ forklaringsmodell. Vi har mange andre eksempler på ensretting i pressen, men jeg nevner ikke flere her.

Når pressen er så ensrettet og fordomsfull må vi spørre oss selv hvorfor det er slik? Hvem er det pressen skriver for? Hvem eier mediehusene? De fleste mediehus i Norge er eid av sosialister.

Staten har også en viss makt over pressefolk ved å kunne gi eller holde tilbake pressestøtte. Nobelkomiteen med tidligere politiker Torbjørn Jagland i spissen bestemte seg for å gi Barack Obama fredsprisen ni måneder etter at han var blitt valgt til president. Signalet er «Obama er en god mann uansett, det er sannheten».

Jagland beviste for amerikanerne at Nobelprisen kan brukes som en hersketeknikk. Dette ble også gjort tidligere ved å gi sjefsterroristen Yasser Arafat fredsprisen, med prisen er han liksom «god». Jeg må presisere at jeg har ingen bevis for at Obama skal være et ondt menneske som Arafat.

Hvor objektive er regjeringen og departementene? Norge har i mange år støttet Clinton Foundation økonomisk, også rett før valget i USA 2016 .

Når Norge fortsetter å gi bistandsmidler til palestinske myndigheter til tross for at det er sterke beviser på at de lønner terrorister i israelske fengsel, så er ikke norske myndigheter objektive. Norge blir da en part i konflikten. En part som gjennom bistandsmidler sponser terror .

Når Norge fortsetter å gi bistandsmidler til palestinske myndigheter og UNWRA til tross for at det er bevist at skolebøkene de trykker er fulle av jødehat og oppmuntrer til terror, så blir Norge igjen en part i konflikten. Norske myndigheter sprer jødehat .

USA må man spørre seg hvem representerer journalistene? Hvem eier mediekonsernene? Stort sett eies amerikanske medier av en liten gruppe styrtrike sosialistiske globalister. Det er deres syn som blir fremmet i de amerikanske mediene. Hvorfor skulle disse hate Trump?

Jeg tror årsaken er at Donald Trump er den første presidentkandidaten som ikke har fått økonomisk bistand av dem til sin egen valgkamp. Han er økonomisk uavhengig og oppfattes derfor av dem som uberegnelig og farlig. De kan ikke bruke økonomiske pressmidler mot ham. En annen årsak er at disse styrtrike lenge har jobbet for globalisme og en ny verdensorden.

President Donald Trump hindrer dem i deres planer. Hensikten med dette leserinnlegget er ikke å angripe journaliststanden som gruppe, men å stille spørsmål og få folk til å tenke over sannhetsgehalten i journalistenes budskap.

Hensikten er også å få folk til å protestere mot ensretting i mediene og å oppmuntre folk som har et annet syn til å rette opp ryggen og si høyt og tydelig det de mener.