«Teologisk konservativ»?

Konservatisme er et begrep som i utgangspunktet hører hjemme i det politiske området.

I sin interessante kommentar til Frimodig kirkes årskonferanse skriver Tarjei Gilje om den forslitte merkelappen «konservativ» (Dagen 12. mars). Jeg kunne tenke meg å skjerpe formuleringen. Uttrykket «teologisk konservativ» er etter min vurdering helt ubrukelig, og bør ut av vokabularet fortest mulig. Jeg har skrevet om dette i Dagen før, og Giljes kommentar gir meg en anledning til å gjenta det.

Det er først og fremst to grunner til at jeg reagerer negativt på dette uttrykket. For det første angir dette uttrykket at en definerer sin egen (eller andres) posisjon relativt til andre aktører på det teologiske og kirkepolitiske markedet. Dermed får ordet et innhold som varierer ganske radikalt avhengig av tid og sted; det som er «konservativt» i dag var noe helt annet for noen år siden, eller i andre kirkelige kontekster. Det vil jeg mene er uheldig; trosstandpunkt og teologi skal primært relateres til de overordnede autoriteter, Bibelen og trosbekjennelsen, og så får forholdet til samtidsautoritetene komme i annen rekke.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For det andre er uttrykket tilslørende. De problemstillinger en måler sin «konservatisme» på, er gjerne et litt tilfeldig utvalg saker som av ulike grunner oppfattes som særlig aktuelle. Enighet i disse spørsmål kan imidlertid maskere annen og mer dyptgående uenighet. Brukt som en merkelapp på en gruppe, tilslører uttrykket også at «konservatisme» i en viss forstand er betegnede for alle kristne i den forstand at alle forholder seg til autoriteter som er nokså gamle.

Som Gilje helt korrekt har observert, var talerne på Frimodig kirkes årskonferanse på jakt etter andre formuleringer. Han nevner selv «apostolisk»; «klassisk kristendom» er også en formulering som ble brukt. Fordelen med slike formuleringer er at det er lett å gi dem substansielle presiseringer. De klassiske trosbekjennelser sier om kirken at den er «én, hellig, katolsk og apostolisk». Norske protestanter tar seg riktignok vanligvis den frihet å gjengi «katolsk» med det adskillig mindre presise «allmenn» eller «alminnelig». Det er likevel klart at en her er på sporet av styringsprinsipper for lære og liv med en helt annen slitestyrke enn «teologisk konservativ».

Konservatisme er et begrep som i utgangspunktet hører hjemme i det politiske området. Der fungerer det godt fordi politiske posisjoner og grupperinger alltid defineres i forhold til hverandre. Jeg synes det skal forbli der, og at vi i kirkelig sammenheng skal ha mer ambisiøse målsettinger.