Det forplikter å stå opp for de kristne verdiene

Dette er talen Knut Arild Hareides holdt på Oslo Symposium fredag 15. mars 2019.

Gode venner. Vondt og uendelig trist å våkne opp til terrorhendelsen i New Zealand. Denne gang er det uskyldige muslimer i en moské som er rammet. I sitt eget Gudshus.

Dette er også et angrep på religionsfriheten. Mine tanker og medfølelse går til de som er rammet og deres nærmeste. Men også til hele folket på New Zealand som opplever en slik katastrofe.

Takk for at jeg får komme hit til Oslo Symposium. Jeg har hatt gleden av å delta både i 2011, 2013, 2015, 2017 og nå i 2019. Jeg har opplevd både å få jubel og antydning til pipekonsert. Jeg er takknemlig for nok en gang å få muligheten til å dele noen tanker med dere.

Jeg begynner med høstens store sak. KrFs retningsvalg. Det ble en spesiell høst. Et eksempel på det var da jeg fem dager før vårt ekstraordinære landsmøte våknet opp søndag 28. oktober til følgende NTB-hast-melding: «Skjebnevalg i dag i Tyskland, Brasil og Nordland KrF.»

Jeg vet at mange av dere ønsket det retningsvalget som KrF landet på. Og noen av dere støttet meg. Jeg gjorde det jeg mente var riktig og best – både for landet og for KrF. Og jeg sier det samme i dag som jeg har sagt hele veien – jeg ønsker å være med i KrF uansett. Vår stolthet ligger i hva KrF står for – ikke hvem vi samarbeider med.

Debatten om hvem KrF skal samarbeide med, er ikke en debatt om KrFs sjel. Vår identitet er ikke avhengig av høyre- eller venstresiden. KrFs sjel ligger i den politiske bevegelsen vi er som parti.

I kampen for menneskets ukrenkelige verdi. I kampen for verdens fattige. I kampen for de kristne verdiene. I kampen for familiene. I det å kjempe for noe større enn seg selv. Det er det som er KrFs sjel! Dette gir seg utspring i vårt politiske engasjement.

Hva betyr det i praksis? Det betyr at KrF står fast på våre verdier inn i en ny tid. Det trengs i en tid der 3 av 4 er positive til aktiv dødshjelp i vårt eget land! Da trengs KrF – som en tydelig stemme! Som sier nei til aktiv dødshjelp og ja til aktiv livshjelp!

Men jeg vil si - enda viktigere: Det handler om at KrF vil ha et samfunn med plass til alle. La meg fortelle dere om Pablo. Jeg hadde gleden av å ha Pablo på besøk på Stortinget. Han var med i TV 2s TV-serie «Søsken.»

Her ser vi Pablo i rullestol leke med sin lillesøster Linnea. Lillesøsteren løper rundt rullestolen og leken er helt naturlig. Da stiller reporteren et spørsmål til lillesøstera som mange av oss tenker på: «Hvordan er det å ha en storebror som sitter i rullestol?»

Men før lillesøsteren få svart – hører vi Pablo si: «Hvis dere lurer på hvordan det er å ha en lillesøster som kan gå – kan jeg si at det er fint – men kan også være litt irriterende.»

Pablo har fått med seg at jeg har sitert ham tidligere. Så han har nå sendt meg et nytt sitat jeg kan få bruke. Han sier: «Dersom du lurer på hvordan det er å ha et samfunn som ikke er for alle, er det ikke morsomt og veldig irriterende. Her er vi i KrF helt enig med Pablo!

Og det forplikter særlig KrF med vår menneskeverdstenkning. KrFs likeverdsreform handler nettopp om dette. KrF ønsker ikke et sorteringssamfunn - det følger vi opp i praksis!

Kristendommen har en helt spesiell plass i vårt samfunn. Det betydde en forskjell da Kristendommen kom til Norge. Eller mer presist kom til Bømlo for litt over 1000 år siden. Ingen, ja absolutt ingen, kan komme utenom det faktum at kristendommen har en unik betydning for formingen av norsk og europeisk kultur og verdiarv.

- Betydning for menneskeverdet.

- Betydning for vårt sosiale ansvar for de rundt oss. Kirkene har opp gjennom historien tatt et sosialt ansvar og bidratt med hjelp til de som trenger det mest.

- Betydning for vårt velferdssamfunn. Dagens skole – ja, dagens sykehusvesen – har sitt utspring i den kristne kirke.

- Betydning for våre samfunnsverdier. Kristendommen har helt klart vært den dominerende verdileverandøren til Europa. Til det europeiske og det norske politiske systemet.

- En unik betydning for vår kultur. Der sentrale elementer har kristent tankegods i seg.

Vi er alle formet av det kristne Europa, uavhengig av personlig tro. Derfor bør det være helt uproblematisk å henvise til og vektlegge det kristne verdigrunnlag både i grunnlov, formålsparagraf i skole og barnehage.

Gode venner, Jesus er unik. Han er det mennesket som har preget verdenshistorien mest. At en fattig gutt fra Nasaret skulle prege historien på denne måten hadde ikke høye odds. Det var ingen grenser for hvem Jesus omfavnet, samtidig var hans budskap radikalt.

Han sa: Elsk deres fiender. Det er krevende. Å elske sine nærmeste er enklere. Dette er et radikalt budskap vi må leve ut i dag. Og et budskap vårt samfunn trenger!

Det er viktig å sikre kristendommen en sentral plass i samfunnet vårt. KrF er og har vært en garantist for det. Både innenfor skole, medier og samfunnssamtalen. Men det er kirken og Jesu etterfølgere som er kalt til å bringe de gode nyhetene om ham ut til folket.

Men jeg er bekymret for folks kunnskap om kristendommen. Som Erik Solheim sa det på Oslo Symposium i 2013: Det er for mange som knapt har kjennskap til påsken - «kristendommens kjerne». Og jeg vil legge til - treffer du på en som kjenner innholdet i pinsen – er det jo det nærmest et mirakel.

Jeg vil være tydelig: Selvsagt skal alle nordmenn, både muslimer, hinduer og jøder kjenne påskens budskap. De trenger ikke tro på det, men må ha kunnskap om det. Det er en politisk oppgave. Det må vi sikre.

Det foregår en verdikamp og verdidebatt i dagens verden. I fjor sommer så vi et bilde fra G7-toppmøtet. Et bilde av Angela Merkel som lener seg fram i konfrontasjon med en sittende Donald Trump.

Hva som egentlig foregikk da bildet ble tatt – det vet vi ikke. Men Merkel og Trump står for totalt forskjellige verdenssyn og holdninger til politikk. Kristendemokraten Merkel mot populisten Trump.

Da USAs president holdt sin tale i FN i høst, sa han at USA ikke vil hjelpe noen som ikke hjelper dem. Hans budskap var America First. Mitt budskap er det motsatte – vi må ikke bli oss selv nok.

Populismebølgen skyller over oss både fra venstre og fra høyre. Menneskerettighetene blir utfordret i land man før trodde var stabile demokratier. Ungarn, Polen, Russland, Tyrkia. Det går feil vei. Svaret ser ikke lenger ut til å være felles løsninger på felles problemer.

Men at enhver får sørge for seg selv. Når egeninteressen blir styrende for alle nasjoner, da taper alle. Og de som taper mest – er de som trenger det mest. De fattige. De forfulgte. De sårbare. Minoritetene.

Folk flest lengter etter trygghet, nærhet, fellesskap. Lokalt og globalt. Dette krever mer samarbeid, ikke mindre. Vår stemme må være på de fattiges og klimaets side.

Hvordan opptrer Donald Trump? Han skjeller ut på det groveste den demokratisk valgte statsministeren i Canada Justin Trudeau. Fordi Canada vil komme med mottiltak mot Trumps nye tollkrav. Mens han til folket i Nord-Korea forteller hvilken dyktig og omsorgsfull leder de har.

Diktatoren som har konsentrasjonsleirer, sulter befolkningen sin og forfølger kristne. Det landet som år etter år topper listen til Åpne Dørers liste over verstingsland for trosfrihet og menneskerettigheter.

Kim Jong-un føyer seg til listen over statsledere som Donald Trump synes godt om sammen med Russlands Putin, Kinas President Xi, Filippinenes President Duterte og Saudi-Arabias kronprins Muhammad.

Lenge var det mange som mente at Trumps politiske utsagn var valgkampretorikk. At systemet rundt han ville holde ham på plass. At han var for uvitende til å få noe gjennom. Nå ser vi at han mente alvor. Og vi må stå opp mot denne populismen.

Vi må ta avstand fra Trump som jevnt og trutt – og bevisst bryter budet om å lyve. Vi må ta avstand fra Trump som latterliggjør funksjonshemmede. Og snakker nedlatende om kvinner. Vi må ta avstand fra de som vil bygge murer – istedenfor å bygge broer. Vi må bygge tillit og ikke mistillit.

Det forplikter – å stå for de kristne verdiene. Da må vi stå opp for det som er rett. Og ikke falle for lett populistisk retorikk. Gjør vi ikke det – svikter vi de verdiene vi har lovet å være trofast mot. Jeg må derfor advare kristne og andre mot å gi sin stemme til en populistisk statsleder som Trump.

Vårt oppdrag er å være med og bygge et samfunn som inkluderer – ikke ekskluderer. Som slår ring om det som virkelig betyr noe for menneskers hverdag.

Vårt oppdrag er å finne kraften til å ta tak i de viktigste utfordringene i vår tid og stå opp for sannhet, rettferdighet og frihet.

Gode venner, Vi må virkelig ikke glemme Jesus ord. Han sa det tydeligere enn noen andre: «Det dere gjør mot en av mine aller minste – det gjør dere mot meg.» Dette er ord som forplikter!