Vi må lære barna en kritisk holdning til skoleundervisningen

Det har blitt tatt til orde for at skoleelever må øves i kildekritikk, så de kan skille mellom sikre kilder og «fake news». Men ingen sier at de også må lære kritisk holdning til det som undervises i klasserommet, det som står i skolens lærebøker eller det som presenteres i media.

Våre barn og unge vokser opp med en veldig tillit til det som skolen formidler og det som står i media. Men her møter de en bevisst journalistikk som har som mål å legitimere umoral og skape aksept for det abnorme og syndige.

Vi ser det ene ensidige oppslag etter det andre om evolusjon, Israel, homofili, om kjønnsskifte, om transkjønnethet, om sæddonasjon og donorbarn, om legeattestert selvmord og så videre. På alle hold framstilles seksuelt samkvem mellom tenåringer som normalt. Og helsesøstre og undervisningsmateriell i skolen omtaler det som normalt og fint, så lenge det er frivillig.

I løpet av noen få tiår har det norske folk totalt endret sine moralske holdninger. Mange som bekjenner kristennavnet har som profeten Bileam, til tross for at de kjente Guds klare ord, spurt Herren en gang til og fått et nytt svar, det svaret de gjerne ville ha (1 Mos 22:12.19). Og Bileams lære (Åp 2:14) har blitt Den norske kirkes lære, ja, store deler av det norske kristenfolks lære (jf 2. Pet 2).

Hva har vi gjort for å lære den unge den vei han skal gå? Hva har vi gjort i våre hjem, på våre skoler og i vårt ungdomsarbeid? Har vi av frykt for å være i utakt med tidsånden latt være å si noe, eller har vi søkt å skjerme våre barn og unge for den virkelighet de lever i? Begge deler er å svikte.

Visst er det godt så lenge barnesinnet kan være fri for den urenhet som florerer i vår kultur og media. Men de vil uansett hva vi gjør for å skjerme dem, møte dette før eller senere. Og da må de møte forberedt. Da vi må vi ha gitt dem et moralsk kompass å navigere med, så de kan øve kritikk av den kultur de vokser opp i.

På våre kristne skoler har vi en særlig mulighet til å lære barna sunn og sann kilde- og kulturkritikk. De må øves i å vurdere, og bedømme det de møter på kristelig måte, det vil si ut fra Skriften. Og da tenker jeg ikke bare på sosiale media, ikke bare på nyhetsmedier, men også lærebøker, leksika og andre «faktakilder», politiske ideologier og utsagn, såkalte eksperter på det ene og andre område.

I stedet for å skjerme dem, så må vi vise dem hva som skrives og hevdes i lærebøker, i leksika, i media og så videre, som ikke er fakta, men ideologi. Og så må vi øve dem i å prøve dette kritisk, slik at de siden blir i stand til å vurdere på egenhånd.