AKSEPT: Det som er aktuelt i d
...
AKSEPT: Det som er aktuelt i dag er de homofile som var undertrykte helt til den siste tiden. Når de har fått aksept og respekt, så vil de ­undertrykke de som har en annen mening om homofili, skriver Karl Falnes i sin kronikk. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix
debatt
Hva er sannheten, hvem har den?
Del
Ser vi tilbake, så ble de første kristne forfulgt av
 myndighetene fordi de sa de hadde sannheten.
 Da kirken fikk flertall og makt så undertrykte de 
folk med andre meninger for å beskytte sin makt.

Det er mange som uttrykker sine meninger på en respektfull måte overfor sinne medmennesker. Men det er dessverre mange som uttrykker seg nedsettende og til dels hatefullt overfor sine meningsmotstandere.

Hvorfor er det slik? Hvem har rett og hvem har galt?

Vil her prøve å forklare hvordan våre tanker og følelser fungerer, rent menneskelig. I et senere innlegg vil jeg belyse den åndelige sannheten blant oss kristne.

Det er uttrykk som, enhver sunn fornuft, vi er oppegående tenkende mennesker, intoleranse og mørkemenn, alle må se at det er galt. Med slike utsagn så blottlegger vi de forskjellige meningene vi har, ut fra hvor vi står i livet og i hvilke tanker vi har om våre medmennesker.

Kan det være så vanskelig å bli enige om hva som er best for alle? Det ser ut til å være umulig. Hvorfor er det slik?

Alle påberoper seg å ha sannheten, men hva er sannhet? Skal vi definere sannheten så ser vi i ordets uttrykk at sannheten er noe som må være uforanderlig. Sannheten står seg over tid og evighet. Forandrer sannheten seg så er det ikke lenger sannheten, men en antagelse som over tid kan forandres.

Vitenskapen påberoper seg å ha sannheten i mange forskjellige teorier. Men vi ser at sannheten har forandret seg gjennom tiden, og den vil fortsette å forandre seg. Dermed har vitenskapen ingen sannheter å komme med, men antagelser, for ingen vet når neste revisjon av «sannheten» kommer.

Hva så med oss mennesker. Hvem har sannheten om menneskenes liv og vårt samspill? Historien har vist oss at «sannheten» har de som sitter med makten. De definerer hva som er rett å galt i landet. Ser vi tilbake, så ble de første kristne forfulgt av myndighetene fordi de sa de hadde sannheten.

Da kirken fikk flertall og makt så undertrykte de folk med andre meninger for å beskytte sin makt. Da kapitalistene og adelen styrte så undertrykte de arbeiderne. Når arbeiderne fikk makten i kommunismen og sosialismen, så undertrykte de kapitalistene og adelen.

Slik har det vært til alle tider, mer eller mindre, i alle folkeslag. Makten har talt «sannheten», da for å få sin vilje gjennom, for å beholde makten. Beskytte seg selv og sine tilhengere.

Det som er aktuelt i dag er de homofile som var undertrykte helt til den siste tiden. Når de har fått aksept og respekt, så vil de undertrykke de som har en annen mening om homofili. Det samme med abortforkjempere, de har fått oppfylt sine krav, men tolererer ikke andre meninger og at det diskuteres etikk og moralske spørsmål tilknyttet dette.

Hvordan formes så menneskets tanker og følelser?

1. Vi har en nedarvet evne til å beskytte oss selv, ut fra der vi står i dag. Vi vil lage det behagelig for oss selv og bruke minst mulig energi på dette. Men føler vi oss truet så kan vi mobilisere mye energi for å forsvare oss. Alt handler om meg, mitt og mine. Vi definerer vår egen «sannhet» ut fra der vi er og der vi ønsker å komme. Det er livets mål og mening.

2. Vi er alle formet ut fra den oppveksten vi har hatt, den opplæringen og inntrykkene vi har fått og de erfaringene vi har opplevd i livet. Ut fra disse formes våre verdier og vår «sannhet», «sunn fornuft», og våre tanker om rett og galt og rettferdighet. Over tid så får vi flere inntrykk og erfaringer, og da forandres våre tanker, holdninger og meninger. Herfra formes vårt politiske ståsted.

3. Ingen har blitt formet av egne nøytrale tanker. Men det er en illusjon mange lever i. Det de tror på er det eneste fornuftige. Så er vi alle egentlig i den samme religiøse bås. Våre tanker og overbevisning handler da ikke om sannheten, men det handler om religiøs tro på vår overbevisning, eller rettere sagt på det andre har påvirket oss med og overbevist oss om. Satt på spissen, ubevisst manipulert oss til å tro.

Så da er vi alle ulike, med forskjellig utgangspunkt og ståsted, men og mange likheter. Men vi lever alle i den samme verden, det samme land, den samme kommune og den samme familie. Skal vi leve i fredelig sameksistens så er der visse forutsetninger som skal til.

I FNs menneskerettigheter så har vi de grunnleggende forutsetningene. Artikler:

1. Alle mennesker er født frie og bør behandles likt.

2. Alle er like mye verd, uansett, for eksempel hudfarge, kjønn, religion eller språk.

3. Alle har rett til liv, frihet og sikkerhet.

18. Alle har rett til å tenke hva de vil og til å handle etter sin overbevisning. Alle er frie til å velge og utøve sin egen religion og til å skifte religion hvis de vil.

19. Alle har rett til å ha sin egen mening, si hva de tenker og til å utveksle informasjon og idéer med andre.

Det er få i Norge i dag som vil motsi disse artiklene. Vi har ytringsfrihet, til en viss grad. Men når ytringene ikke blir møtt med respekt og toleranse, men mer med motangrep som grenser til hat og utskjellinger, så undertrykkes ytringsfriheten og de sterkeste og mest aggressive seirer over de svake og forsvarsløse, som bringes til taushet.

Dette skjer når menneskets egen tro på egne «diktatoriske» meninger ikke tolererer andres meninger.

Verden blir fattigere, når gode og nye tanker ikke sies, på grunn av frykt, for at de ikke passer inn i de etablerte «sannhetene». Noen blir såret og går til verbalt angrep, isteden for å dele sitt syn og mening på en konstruktiv måte.

Vi må våge å la nye tanker komme inn i vårt sinn, prøve om det er noe i det, og på det grunnlaget avgjøre og si hva du mener. Da i respekt og toleranse for andres meninger. Den som ikke kan det har et fattig og ensformig liv.