Hva er abort, om det ikke er drap av barn?

Er det dette vi trenger at vår kirkes åndelige ledere står opp for i vår tids abortsituasjon – et engasjement for legalisering av abort?

Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin, skriver den 18. februar i Dagen et svar til avisens lederartikkel der biskopene oppfordres til å lære av pave Frans’ innstilling til abort som åndelig overhode. I lederen føres følgende sitat frem fra paven: «Det er drap av barn. Og for å ha et lettere liv, blir et uskyldig liv tatt».

Halvor Nordhaug problematiserer pave-sitatet i sitt tilsvar slik: «Her forenkles vanskelige dilemmaer. Hvis en kvinne ønsker abort etter voldtekt eller incest, fortjener hun da å høre at hun velger «et lettere liv?». Men hva er abort, Halvor Nordhaug, om det ikke er drap av barn?

Du problematiserer pavens uttale om at kvinner velger abort for å få et lettere liv, ved å vise til voldtekt- og incestofre. Men alvorlig talt! De tusenvis av årlige aborter i Norge dreier seg ikke om incest- og voldtektsofre.

Og selvsagt møter vi ikke kvinner som er slike ofre, med ord om barnedrap! Nei, vi møter dem med medfølelse, omsorg og varme. Det har også kirken gjort opp gjennom, og det til tross for at den tydelig har stilt seg på det ufødte barnets side og vernet om det.

La oss f.eks. se hva Bispemøtet uttalte i 1971: "Vi skal ikke glemme at den vordende mor også i mange tilfelle er en "svak part" og at hun har det ytterste krav på forståelse og støtte".

Jeg antar at du og de andre i bispekollegiet som ikke forsvarer den norske abortloven, har hatt et pragmatisk utgangspunkt for abortutspillet og tenkt noe i retning: «Vi har nå engang en liberal abortlov i Norge og vi kan ikke se at denne vil bli endret; da er det viktigere å bidra til dialog og samtale enn steile fronter». Men på hvem sin bekostning?

Hvem betaler prisen for en slik pragmatisme, for en slik resignasjon av kampen for det ufødte liv? Bispekollegiets abortutspill nevner barnets verdi fra unnfangelsen og et Gud-gitt menneskeverd, men dette kommer langt i bakgrunnen for tyngdepunktet; utspillet uttrykker mer enn noe et ønske om å hegne om legaliseringen av abort og "kvinners frigjøring og rettigheter".

Er det dette vi trenger at vår kirkes åndelige ledere står opp for i vår tids abortsituasjon – et engasjement for legalisering av abort

Her, i et land hvor kvinner har hatt rett til selvbestemt abort i over førti år og det utføres opp mot tretten tusen aborter årlig? I ditt svar til Dagen, Halvor Nordhaug, utfordrer du avisen til å ta stilling til landets abortlov.

Jeg utfordrer deg, biskop, til å ta stilling til landets abortpraksis mer enn til loven! Hva praksisen angår, preges nemlig ikke denne av mangel på kvinners frigjøring og rettigheter.

Tvert imot, der er det nok pavens tale som er sannhetsrøsten; tusener av barn sorteres bort og kvestes i mors liv fordi de ikke passet inn i hennes livssituasjon. Disse små har sine egne hjerteslag, men ingen stemme. Og de har færre og færre som er villige til å ta opp kampen for dem og kjempe!