ABORT: Bispemøtets uttalelse e
...
ABORT: Bispemøtets uttalelse er uttrykk for det vi kan si i fellesskap. Det er ulike holdninger i kollegiet til selvbestemt abort, skriver Halvor Nordhaug. På bildet er han sammen med biskopene Atle Sommerfeldt (til venstre) og Stein Reinertsen (til høyre). Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix
abort
Bispemøtets uttalelse om abort
Del
Vår støtte til muligheten for legal abort grunner seg på at abort i gitte tilfeller kan være etisk forsvarlig, og derfor også må være legalt tilgjengelig. Det betyr ikke en godkjenning av dagens norske lov om selvbestemt abort.

Dagen hevder i gårsdagens lederartikkel at «Biskopene burde lære av paven». Foranledningen til denne noe overraskende anbefaling er Bispemøtets uttalelse om abort som gjengis lenger ute i samme avis.

Hva mener så paven om abort? Jo, lederartikkelen siterer ham slik: «Det er drap av barn. Og for å ha et lettere liv, blir et uskyldig liv tatt». Vil Dagen virkelig også uttrykke seg på samme måten?

Her forenkles vanskelige dilemmaer. Hvis en kvinne ønsker abort etter voldtekt eller incest, fortjener hun da å høre at hun velger «et lettere liv»? Eksemplene er kanskje ekstreme, men de er dessverre høyst reelle. Så hva gjør vi med det?

Abort vil i kristen sammenheng i utgangspunktet bli ansett som et onde, og kirken har fra første stund hatt et mer restriktivt syn på abort og på småbarns rettigheter enn det som var vanlig ellers i samfunnet. I Norge ble da også lovene tidlig endret slik at det ble forbudt å sette ut barn for å dø.

Det er en kristen arv som vi skal være glade for. Jeg har fortsatt den grunnholdning som jeg uttrykte ved markeringen av Bjørgvin bispedømmes 950-årsjubileum: «Kristne mennesker tar ikke livet av barna sine».

Men det er mer å si om dette. I en verden som er preget av overgrep, urettferdighet og nød kan samfunnet ikke si nei til enhver abort. Det fører til illegale aborter, slik vi ser internasjonalt, og det er livsfarlig for kvinnene. Skal vi som kirke lukke øynene for dette? Det mener Bispemøtet ikke, og derfor sier vi følgende:

«Et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang. Det forhindrer illegale aborter, og fremmer helse, sikkerhet og trygghet for kvinner. Det blir ikke minst tydelig i et globalt perspektiv.»

Vår støtte til muligheten for legal abort grunner seg på at abort i gitte tilfeller kan være etisk forsvarlig, og derfor også må være legalt tilgjengelig. Det betyr ikke en godkjenning av dagens norske lov om selvbestemt abort. Dette sier vi ganske tydelig: «Vårt fokus er ikke å reise spørsmål om lovens berettigelse, men et lovverk i seg selv løser ikke ethvert etisk dilemma.»

Bispemøtets uttalelse er uttrykk for det vi kan si i fellesskap. Det er ulike holdninger i kollegiet til selvbestemt abort. For egen del har jeg sans for den tyske abortloven som forutsetter en rådgivende samtale med lege før en abort kan foretas.

En slik samtale kan opplyse om sosiale hjelpetiltak som finnes, og den markerer at samfunnet er opptatt av fosterets rettigheter. Men også her ligger avgjørelsen hos kvinnen.

I Norge er det for øvrig i dag ikke lett å få øye på noen verken i politikken eller i debatten ellers som ønsker seg tilbake til det gamle nemndsystemet. Den posisjonen synes å være forlatt. Men dit vil kanskje Dagen? Eller vil avisen gjøre det lett for seg selv ved å avvise å ta stilling til spørsmålet om en alternativ abortlov?

For øvrig noterer jeg med glede at Dagen har oppfattet at biskopenes engasjement for fosterets rettigheter består: «Fosteret er fra unnfangelsen et liv med verdi og krav på vern. (...) Fostre med utviklingsavvik og barn med annerledes funksjonsevne er et særlig ansvar for foreldrene og samfunnet. Vi vil fremholde at menneskeverdet er gitt av Gud, og ikke avhengig av funksjonsevne».

Likedan er jeg glad for at Dagen også viser forståelse for kirkelig selvransakelse på bakgrunn av hvordan kirken tidvis har møtt kvinner og familier som har opplevd uønsket graviditet. Avisen skriver: «Her er det skapt sår som ingen av oss bør fornekte, men tvert imot ta inn over oss.»

Nettopp dette er utgangspunktet for vår uttalelse. Vi ønsker å utøve nødvendig selvkritikk på kirkens vegne. Samtidig fastholder vi viktige etiske anliggender knyttet til fosterets rettigheter. Slik håper vi å kunne bringe den offentlige samtalen inn i et mer fruktbart spor. Hvorvidt vi lykkes med dette, vil tiden vise. Men at det er behov for mindre fastlåste fronter, kan det ikke være tvil om.

paywall