Trist

Trist lesing om hva biskopene er opptatt av. Nå har biskopen i Borg og biskopen i Nidaros skrevet et innlegg hver i Dagen som hver fyller to sider. Det er mye fine tanker om klima, plast og andre ting som media er opptatt av i dag, men det er som å lese et innlegg av en fra Miljøpartiet.

Det jeg savner er den brannen som gjenløste har for å frelse sjeler. Jeg tror ikke jeg så Jesu navn nevnt i noen av innleggene.

Emanuel Minos fortalte om det synet som den gamle kvinnen fra Valdres fikk se, og her er et lite utdrag: Det blir et frafall uten sidestykke fra sann og ekte kristendom. Det blir stor lunkenhet blant de troende. De blir ikke lenger åpne og mottakelige for ransakende, budskap.

Folk vil ikke så gjerne høre om synd og nåde, lov og evangelium, bot og bedring. En ny slags forkynnelse overtar talerstolene. Det er å søke lykke, fremgang og materiell velstand. En slags lykkeforkynnelse griper om seg.

Kirkene begynner å stå tomme. Det samme skjer med bedehusene og vekkelseslokalene. De troende vil ikke etterfølge Jesus på den smale Korsvegen. Underholdning, kunst og kulturaktiviteter overtar mer og mer plassen for vekkelse, nød, anger og botsmøter.

Det er etter min mening dette vi ser i dag. Her i Oppegård er tre bedehus nedlagt. Trenden er at bedehus og kirker tømmes, forsamlinger slås sammen eller oppløses. Kirkene fylles av kulturbegivenheter med verdslige artister og talere.

Forkynnelsen tynnes ut og helvete er avlyst. Det som Bibelen sier er synd, blir omskrevet og bortforklart. Liturgier som ikke har dekning i Bibelen innføres.

Gud, se i nåde til oss og be om at det kommer en ny vekkelse som starter med Guds folk.