Kommentarer i sosiale medier

Er kristne lys i verden og salt på jorden hvis kommentarene våre inneholder nedsettende eller endog hatefulle ytringer mot andre mennesker?

Hvorfor er det så mye «grums» i kommentarfeltene i sosiale medier? Også i kristne medier! Er kristne lys i verden og salt på jorden hvis kommentarene våre inneholder nedsettende eller endog hatefulle ytringer mot andre mennesker? Det er godt at dette spørsmålet drøftes så vi kan bevisstgjøres.

Hun var jøde. Hun hadde opplevd vanlige folks forakt for jøder. Hun hadde sett kommunismens grusomheter i sitt hjemland i Øst-Europa. Hun hadde erfart de tyske nazistenes forsøk på å utrydde jødene. Hun var drevet på flukt gjennom land etter land. Mot alle odds overlevde hun, og kom til Norge etter 1945.

En dag sto hun foran elever på en folkehøgskole og fortalte sin historie. Dramatisk. Ikke én av ungdommene kunne la være å lytte. «Jeg hatet alle rumenere, alle russere, alle polakker og alle tyskere. Jeg hatet disse kristne folkene og deres Jesus. Jeg hatet alle kommunister og nazister.»

Men så hadde det skjedd noe. Hun fikk komme til «det kristne» Norge. I Kristiansand møtte hun kristne som elsket Jesus – og jøder. Da hun selv møtte Jesus personlig, skjedde noe i hjertet hennes. Så fortsatte hun å fortelle: «Nå elsker jeg alle rumenere, alle russere, alle polakker og alle tyskere. Og jeg elsker Norge.»

Diktatoren Idi Amin skulle styre Uganda, men terror var det vanlige styringsredskapet. Terroren rammet andre etniske grupper enn den han selv tilhørte. Han var muslim, og terroren rammet kristne. Han var afrikaner, og terroren rammet asiatene som hadde bodd i Uganda i ­generasjoner.

Biskop Festo Kivengere var en uredd mann som sto opp mot terrorregimet. Etter at erkebiskopen var drept, ble han spurt: «Hvis du satt i samme rom som Idi Amin og noen ga deg et våpen, hva ville du da gjort?» Kivengere svarte: «Jeg ville gitt våpenet til Amin og sagt: ‘Dette er ditt våpen. Mitt våpen er kjærlighet.’»

Det er lett for kristne å sitere «den lille bibel»: «For så høyt har Gud elsket verden …» I en tale jeg nylig holdt, leste jeg Jesaja 61, ordene Jesus siterte i synagogen i Nasaret ved begynnelsen av sin tjeneste. Jeg leste også Jesaja 42 om «Herrens tjener». Jeg ville få fram hva Jesu eksempel betyr for oss, og formulerte det slik:

«Gud elsker verden. Han elsket også Muhammed, Stalin, Hitler, Mao, Kim il-Sung, Osama bin Laden. Han elsker Kim Jong-un og lederne av IS. Men han hater de gjerninger de gjorde og gjør. Satan, derimot, hater alle mennesker, også Muhammed, Stalin, Hitler, IS … Men han elsker de forferdelige gjerningene de gjorde og gjør.»

Stifteren av Åpne Dører, Broder Andreas, har klart det kunststykke å leve opp til det han selv har formulert: «ISLAM = I Sincerely Love All Muslims», jeg elsker virkelig alle muslimer. Tro ikke at Broder Andreas er naiv. Mer enn de fleste har han sett muslimers forfølgelse av kristne og andre i vår tid. Tro ikke at han ikke kjenner islam.

Broder Andreas vokste opp med nazistenes nærvær i sitt eget land, og han kjenner kommunismens grusomheter i Øst-Europa og andre land i verden bedre enn de fleste. Broder Andreas er ikke naiv, men han har lært å tenke i samsvar med «den lille bibel».

Hvordan kan vi være «Gud elsker verden»-mennesker og «verdens lys og jordens salt» i alle sammenhenger, også gjennom ytringene våre i kommentarfelt, i det vi skriver og sier, i holdningene våre i nabolag, på arbeidsplass og på bussen?

Åpne Dører forteller daglig om forfølgelse av kristne i hele verden. Jesus fortalte at det ville skje, og han sa til sine disipler hvordan de skulle møte det: «Velsign dem som forbanner dere, elsk dem som hater dere, be for dem som forfølger dere!» Radikalt, utfordrende og vanskelig. Men la oss strekke oss etter det!

I Åpne Dører erkjenner vi dilemmaet. Vi vil fortelle sannheten om forfølgelsen av kristne. Men vi ønsker ikke å skape hat mot forfølgerne. Vi håper alle som kommenterer informasjonen vår, hjelper oss. Kan verden gjennom oss kristne se at Gud elsker?