vinnelige studenter i Dhaka tr
...
vinnelige studenter i Dhaka trosset forbud og demonstrerte for retten til å bruke morsmålet sitt. Språkstriden hadde en høy pris. Studenter ble skutt og drept. Foto: Wikimedia Commons
debatt
Språk er makt
Del
Kampen for et eget språk kan være en kamp på liv og død.

Mange tusen studenter og ansatte var samlet ved Universitetet i Dhaka 21. februar 1952. Dhaka, som i dag er hovedstaden i Bangladesh, var da en del av Pakistan, og demonstrasjonen var langt fra den første. Etter frigjøringen fra kolonimakten ble det protestert hyppig og høylytt mot at urdu skulle være det eneste offisielle språket i et land der flertallet snakket bangla.

Denne dagen var imidlertid noe annerledes. Det var lagt ned forbud mot demonstrasjoner, og væpnet politi stod klare til å gripe inn. Dagen endte i tragedie. Mange studenter og andre frammøtte ble skutt og drept. Hendelsen tvang imidlertid myndighetene til å anerkjenne bangla som nasjonalt språk og var det første viktige skritt på veien til Bangladesh ble grunnlagt som nasjon i 1971.

Da UNESCO i 1999 innførte den internasjonale dagen for morsmål, valgte de derfor å legge den til 21. februar. Målet med dagen er å fremme det språklige og kulturelle mangfoldet i verden. Og behovet for en slik markering er definitivt fortsatt tilstede. Ifølge Språkrådet er det forventet at over halvparten av de 7.000 språkene som i dag finnes i verden vil dø ut i løpet av noen få generasjoner.

Over 6.500 av språkene som i dag snakkes blir brukt av bare fire prosent av verdens befolkning. Bevaring av språk er derfor også i stor grad et spørsmål om minoriteters rett til å bevare egen kultur og identitet. Strømmestiftelsen jobber med utdanning i noen av områdene der det finnes mange ulike språkgrupper og for oss er det et vesentlig poeng å bidra til å sikre at barn i stor grad får lære på sitt eget morsmål.

I tillegg til å ha gitt den internasjonale morsmåldagen sitt opphav, er Bangladesh ett av Strømmestiftelsens prosjektland. Det store flertallet snakker bangla, men ikke alle språkutfordringer ble løst ved løsrivelsen fra Pakistan. Mange minoritetar kjemper i dag for å bevare sitt språk og sin kultur.

Ett av disse er Hajong-folket, som har bodd i dagens Bangladesh gjennom flere hundre år. Hajong-folket har sitt eget språk og egen kultur, men er under sterkt press fra majoriteten. Det har aldri blitt utviklet noe skriftspråk for Hajong. Inntil nå.

Hajongfolket kan nemlig gjøre ekstra mye ut av feiringen av morsmålsdagen i år. Strømmestiftelsen og våre samarbeidspartnere har siden 2015 jobbet med å utvikle et skriftspråk for Hajong. Videre er det jobbet med undervisningsmateriell for de laveste trinnene på skolen. Nå er skriftspråket ferdigutviklet, og de første elevene har begynt sin utdanning på språket de lærte av mamma og pappa hjemme.

Det er omkring 50 etniske minoriteter med eget språk i Bangladesh, og myndighetene vedtok i 2013 at de skal få undervisning på morsmål gjennom 1. til 3. klasse på barneskolen. Hittil har imidlertid myndighetene bare klart å legge til rette for morsmålsundervisningen for fem av disse minoritetene.

De minste minoritetene opplever at myndighetene i Bangladesh ikke er interessert i deres språk. Derfor er det viktig at Strømmestiftelsen og andre aktører bidrar for å sikre morsmålundervisning. Allerede har over hundre barn fra Hajongfolket fått undervisning på sitt morsmål, med et pensum som også legger opp til at de etter hvert skal lære på bangla og engelsk.

For Hajongfolket har eget skriftspråk betydd svært mye. Det handler om å bevare kulturen og den felles historien for en liten gruppe som alltid har vært under press fra flertallet. Nå kan til og med poesien som har blitt bragt videre i en muntlig tradisjon skrives ned og bevares for all framtid.

«Ingen skal utelates» er hovedbudskapet i FNs bærekraftsmål som vi alle skal jobbe sammen mot for å skape en bedre verden. Den internasjonale morsmålsdagen gir oss en viktig påminnelse om hvor viktig det er at heller ikke språklige minoriteter utelates eller diskrimineres.

Språk reflekterer viktige deler av et folks kultur og forståelse av verden. Derfor er også bevaringen av minoriteters språk viktig for å sikre vår evne til å forstå hverandre.