MØRKEMANN: «Det er viktig at k
...
MØRKEMANN: «Det er viktig at kirken og lysets menn og kvinner fortsatt har Bibelen som høyeste autoritet og veileder til et liv i lyset, uansett om det skulle gi oss et urettmessig «mørkemannsstempel», skriver Steinar Aanstad. Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Mørkemenn
Mørkemenn og kirkevalg
Del
Jeg ser at uttrykket «mørkemann» brukes ofte i media i disse dager, og da som regel som et stempel på de som har et klassisk bibelsyn. I tillegg omtales det som «et gufs fra en fjern fortid» når disse «mørkemenn» uttaler seg med Bibelen som utgangspunkt.

For meg er utrykket «mørkemann» rimelig selvmotsigende, og jeg har derfor lyst til å omdefinere dette til å ha en helt annen betydning.

La oss heller definere en mørkemann som en som: – En som har noe å skjule. – En som ikke ønsker at lyset blir satt på slik at man ser hva som skjuler seg i krokene . – En som har en skjult agenda, og da gjerne noe som er til egen vinning. – En som setter opp en fin fasade, men som på innsiden er en helt annen. – En som må lyve for at sannheten ikke skal komme frem . – En som ikke vil kalle en spade for en spade.

Så sier du kanskje at dette er vel i utgangspunktet en treffende beskrivelse på de fleste av oss. Jo, det stemmer nok, og det er slik Bibelen også beskriver mennesker som «lever i mørket» og «holder sannheten nede i urett».

Aktuelle debatter for tiden viser ganske tydelig at vi er på vei mot et samfunn med utgangspunkt i Darwins «The survival of the fittest», der vi har klatra så langt opp i behovspyramiden og blitt så selvopptatte at vi ikke lenger vil kalle noe for synd eller galt i seg selv, så lenge de valg vi gjør øker vår velferd. Vi lever også i et demokrati, og da er det fristende å være mer opptatt av rettigheter enn av hva som er rett.

Jeg tror ikke det er «gufset fra fortiden» vi bør frykte, men heller hva vi kan se for oss i fremtiden dersom vi fortsetter i samme retning som vi nå gjør, hvor det fremholdes som allmenngyldig at det ikke finnes en absolutt sannhet om hva som er rett og hva som er galt. Hvem bestemmer for eksempel om et liv har verdi i seg selv?

Han som skapte oss ønsket ikke at vi skulle fortsette å leve «i mørket» uten holdepunkt og uten noe å forholde seg til som er fast og uforanderlig.

Han ville sette oss fri fra uvissheten og «mørket» og sendte oss sønnen som er Veien, Sannheten og Livet som et lys i mørket, for å vise oss hvem vi egentlig er, på innsiden, og sette oss fri fra den makt som våre feilaktige valg har over oss, og den byrde av skyld de har skapt.

«Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. (Jes. 53,6).»

En kjent TV-personlighet uttalte for en stund siden: «Vi har et valg: Å gjøre det som er enkelt eller det som er rett.» Og når lyset blir satt på våre liv, er den enkleste løsningen å snu ryggen til eller forsøke å bortforklare. Den rette løsningen er å innrømme våre svakheter og feil, og ta imot tilgivelsen og det nye livet i lyset og i frihet fra det som binder oss. Da er vi ikke «mørkemenn», men lysets menn og kvinner.

La oss med det samme definere begrepet frihet. Det er ikke frihet fra normer og regler og frihet til å gjøre som vi vil og følge våre lyster som gir oss frihet. En slik misforstått frihet fører bare til at vi blir selvopptatte slaver av våre egne feilaktige valg. Virkelig frihet er når vi blir satt fri fra dette slaveriet og er fri til å tjene hverandre og vår skaper og får del i tryggheten som det nye evige livet gir.

Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» (Joh. 8 34–36)

Det nærmer seg et nytt kirkevalg i Den norske kirke. Det er viktig at kirken og lysets menn og kvinner fortsatt har Bibelen som høyeste autoritet og veileder til et liv i lyset, uansett om det skulle gi oss et urettmessig «mørkemannsstempel».

Derfor kommer nå til slutt et par oppfordringer før kirkevalget for å forhindre at bispedømmerådene og kirkemøtet i Den norske kirke til slutt bare vil bestå av populister med politisk korrekte meninger:

1: Du som går og/eller jobber frivillig i Den norske kirke og mener det er viktig at Guds ord har høyere autoritet enn menneskelige erfaringer, ta kontakt med menighetsrådet og si du vil stille som kandidat til bispedømmeråd og kirkemøte.

2: Det oppfordres til alle som sitter i nominasjonskomiteene rundt om i landet til å sørge for at også folk med et klassisk bibelsyn kommer inn på listene og oppfyller kravet om bredde i kandidatenes syn på aktuelle spørsmål.