Sommerfugleffekten

Et dypt splittet parti har omsider valgt side.

Det er helhjertet jeg vil gratulere KrF med gjennomslag for innstramming i abortloven, bioteknologi, og likevel med noe blandede følelser jeg vil gratulere KrF med regjeringsdeltakelse. Et dypt splittet parti har omsider valgt side.

Partiet De Kristne er glad for at vi nå har en borgerlig flertallsregjering. For egen del har jeg anbefalt KrF et tettere samarbeid med Høyre og Frp siden 2003. Marginene for samarbeidsvedtaket og støtten i landsstyret er samtidig svært små. Og sjelden har vi vel sett så tydelig hvordan små endringer kan få store konsekvenser i et kaotisk politisk landskap.

En av vår tids mest innflytelsesrike matematikere, Edward Norton Lorenz, fremmet i 1972 teorien om sommerfugleffekten. Og teorien gjorde seg gjeldende i skyggen av de 4 stemmene som avgjorde veivalget på KrF sitt skjebnelandsmøte 2. november 2018.

Arbeidet for å bestemme et annet utfall på skjebnelandsmøte begynte likevel for mange år siden. Før Bergen ble utpekt som utstillingsvindu for et regjeringssamarbeid mellom KrF og Arbeiderpartiet.

Men utstillingsvinduet i Bergen ble likevel veiskillet som skulle avgjøre utfallet av skjebnelandsmøte, og det ble Knut Arild Hareide sin bane. Det var her det raknet først.

Drømmen om utstillingsvinduet knuste da sentrale KrF-ere takket for seg og meldte overgang til Partiet De Kristne i Bergen. KrF sin agenda for å forberede et politisk linjeskifte var blitt åpenbart.

Sammen med en betydelig oppmerksomhet rundt krisen i Bergen falt KrF sin nasjonale oppslutning fra 5,4 prosent ved kommunevalget 2015, til laveste måling på 2,9 prosent like før skjebnelandsmøtet.

Gjentatte ganger har Partiet De Kristne fått skylden for KrF sine svake målinger, og frykten for at Partiet De Kristne skulle overta KrF sine borgerlige velgere presset frem et borgerlig resultat på KrF sitt skjebnelandsmøte. Slik er sommerfugleffekten.

Frykten for at utfordringen fra Partiet De Kristne sender KrF under sperregrensen ved neste stortingsvalg er fremdeles sterk.

Partiet De Kristne leverer relevant politikk som treffer borgerlige verdikonservative velgere. Partiet henter det beste fra Høyre, Frp og KrF samtidig som det har en tydelig egendefinert politikk.

Partiet De Kristne er nå eneste partiet i Norge som tydelig løfter frem ekteskapet mellom en mann og en kvinne, og barnas rett til å vokse opp med sin biologiske mor og far.

Vi er det eneste partiet som med troverdighet vil flytte den norske ambassaden i Israel til Jerusalem, og slik anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad. Partiet De Kristne ønsker å reforhandle EØS-avtalen, eller melde Norge ut av EØS.

Vi ønsker å styrke nasjonalstaten og ikke bygge den ned. Vi ønsker derfor å ikke flytte beslutningsmyndighet over norske ressurser ut av Norge. Vi ønsker å trygge Norges grenser, og ha en restriktiv innvandringspolitikk.

Som et tydelig borgerlig parti ønsker Partiet De Kristne å redusere skattetrykket og reduserte bompenger. Samtidig ønsker Partiet De Kristne å redusere statlig bistand men stimulere til økt giverglede med økt skattefradrag på frivillige gaver.

Det er mye som skiller Partiet De Kristne fra andre partier og vi mener at Norge trenger et nytt friskt pust som kan løfte frem et verdikonservativt borgerlig alternativ.

Vi har en ambisjon om å bli større enn vårt søsterparti KrF, samtidig har vi en ambisjon om å erstatte Venstre som garanti for en borgerlig regjering.

Til høsten stiller Partiet De Kristne til kommunevalg og fylkestingsvalg over hele landet ikke bare for å forberede neste stortingsvalg, men for å være en tydelig røst i kommuner og fylkesting over hele Norge.