UHØRT: Å marsjere og rope høyr
...
UHØRT: Å marsjere og rope høyrøstet for å ta bort en frisk tvilling er uhørt, og det stiller seg ikke i godt selskap med andre grunnleggende menneskerettighetsspørsmål, skriver Maria Victoria Aanje og Maria Selbekk. Bildet er fra en demonstrasjon på Slottsplassen i forbindelse med utvidelsen av regjeringen tirsdag.
menneskeverd
Når kvinner roper høyt for å kunne ta livet av en tvilling
Del
Det stikker i hjertet når kvinner roper, skriker, marsjerer og kler seg i rødt for å bevare rettigheten for å kunne ta livet av en tvilling – en frisk tvilling.

Tirsdag ble den utvidede regjeringen, som nå også inkluderer Kristelig Folkeparti, presentert på slottsplassen. Statsminister Erna Solberg (H) har mestret det kunstverk å samle en borgerlig flertallsregjering rundt ett bord – noe som ikke har skjedd siden 1985.

Regjeringsplattformen, som ble utformet på Granavolden i Hadeland, har noen gode menneskeverd-avtrykk. Blant annet skal gravide som venter et annerledesbarn ha en lovfestet rett på en egen koordinator som kan veilede paret gjennom «helsejungelen»;

det skal utarbeides en handlingsplan for å redusere antall svangerskap med en tredjedel på ti år – det vi si en reduksjon av rundt 5.000 aborter årlig; og abortloven skal endres slik at kvinner ikke får adgang til såkalt selvbestemt tvillingabort av friskt foster før 12. uke. I tillegg har KrF fått en vetorett på spørsmål innen bioteknologi.

Det er spesielt punktet om tvillingabort som har fått kvinner til å demonstrere på nytt, og til å marsjere med plakater med påskriften «nei til tvangsføding».

Praksisen med fosterreduksjon har fagpersoner uttrykt bekymring over gjennom flere år. Flere av fostermedisinere som utfører dette inngrepet mener at prosedyren ikke bør skje før 12. uke, ettersom det er større fare for komplikasjoner.

Derfor har de fleste fosterreduksjoner, etter at justisdepartementets lovavdeling i 2016 avklarte at praksisen var innenfor abortlovgivningen, blitt utsatt til 13. og 14. uke. Med andre ord har vi gjennom en periode vært vitne til at abortlovens grenser er blitt tøyd og strukket.

Men nå tar regjeringen fagmiljøene på alvor, og sier at en slik type praksis ikke er ønskelig her til lands. Det skal de ha honnør for.

Ingen av våre andre naboland som vi liker å sammenligne oss med, har en åpning for selvbestemt fosterreduksjon. Da vi fikk loven om selvbestemt abort for over 40 år siden, var ikke fosterreduksjon teknisk mulig, og kan ikke ha vært intensjon hos lovgiver.

En fosterreduksjon eller tvillingabort skiller seg vesentlig fra andre aborter ettersom svangerskapet fortsetter, men med det faktum at den ene er tatt livet av inni livmoren ved hjelp av en sprøyte med kaliumklorid.

Den andre fortsetter forhåpentligvis å utvikle seg på normal måte frem til fødsel. Det henger likevel en liten fare over gjenlevende foster: Inngrepet gir en prosedyrerelatert spontanabortrisiko på opptil 15 prosent. Vil virkelig kvinner ta en slik sjanse i et ønsket svangerskap?

Når Kvinnefronten mener at et forbud for en slik praksis resulterer i at norske kvinner nå må tvangsføde barn, rister vi oppgitt på hodet. Ethvert valg som er av dypt etisk kaliber kan ikke relativeres til enhver kvinne. Vi trenger noen gode rammer for hvor grensen går i etisk vanskelige spørsmål som omhandler liv og død.

Å marsjere og rope høyrøstet for å ta bort en frisk tvilling er uhørt, og det stiller seg ikke i godt selskap med andre grunnleggende menneskerettighetsspørsmål. Det skurrer noe voldsomt.

Norge ligger i verdenstoppen når det kommer til kvinners posisjon knyttet til likestilling, reproduksjon, svangerskapsomsorg og tilbud om prevensjon. Vi har alle gode muligheter for å unngå uønskede svangerskap.

Å gjøre tvillingabort til et spørsmål om grunnleggende rettigheter og skissere et bilde av at hele abortloven står på spill, er unødvendig og lite konstruktivt i en vanskelig debatt.