GJEST: Når Danielle Strickland
...
GJEST: Når Danielle Strickland nå allikevel er invitert, må det være grunn til å stille dette spørsmålet til pinsebevegelsens lederråd om hvilke motiver som ligger bak invitasjonen, skriver Frøys Hindar. Bildet er fra Led 18. Foto: Bjørn Olav Hammerstad
debatt
Hva vil Pinsebevegelsen formidle?
Del
Danielle Strickland er kalt som hovedtaler under Led 19
. Hvilket budskap ønsker pinsebevegelsens ledelse å formidle gjennom hennes forkynnelse?

Danielle Strickland er kalt som hovedtaler under Led 19 . Hvilket budskap ønsker pinsebevegelsens ledelse å formidle gjennom hennes forkynnelse? Pinsevennenes lederkonferanse, Led 19, arrangeres i begynnelsen av februar i Oslofjord Convention Center.

Det er ingen ubetydelig samling som finner sted, for pinsebevegelsen i Norge samler under sin paraply mer enn 330 menigheter med en medlemsmasse på 40.000. Desto viktigere blir den åndelige kursen som stakes ut under konferansen.

Et relevant spørsmål blir da i hvilken retning pinsebevegelsens lederskap ønsker å føre hjorden sin.

Som oftest er svaret på et slikt spørsmål å finne i valg av hovedtaler under konferansen, denne gang kanadieren Danielle Strickland, en uredd talskvinne i kampen mot human trafficking og med en fartstid på 22 år som frelsesarmeoffiser, blant annet i Australia. Hun er en etterspurt konferansetaler i flere større kristne sammenhenger.

Hun har vært gjestetaler på Willow Creeks Global Leadership Summit (GLS) ved noen anledninger. I 2019 er hun invitert til å tale ved pinsevennenes 25. verdenskonferanse, Spirit Now i Calgary, Canada.

Ikke minst på bakgrunn av Stricklands siste engasjement burde hun være et trygt valg som konferansetaler under Led 19, en konferanse som har som motto: «Jesus synlig - forvandler mennesker, forvandler samfunn».

Det er allikevel et men her. Spørsmålet jeg stiller meg etter å ha lest fra Stricklands blogg og lyttet til taler lagt ut på nettet, er hvilke motiver som ligger bak invitasjonen av Strickland til Norge. Jeg tviler på at den kanadiske forkynneren er et tilfeldig valg.

Hun er invitert hit for å formidle et budskap og angi en retning for pinsebevegelsens videre framvekst i Norge, både i forhold til sine egne menigheter og i forhold til andre kirkesamfunn med teologisk ståsted utenfor pinsebevegelsen.

En måte å tolke invitasjonen på er at ledende krefter innen pinsebevegelsen mener tiden nå er moden for å søke en tettere kontakt med kirkesamfunn som pinsebevegelsen tradisjonelt har hatt et heller anstrengt forhold til. Det gjelder blant annet Den katolske kirke, men ikke bare denne.

I en tale hun holdt under Message Conference i 2017 forteller Strickland om en samtale hun nylig hadde hatt med presidenten for Foursquare Church (ICFG), en pinseretning som kan skilte med 8 millioner tilhengere på verdensbasis.

Hun spurte denne lederen om hva som gjorde ham begeistret, og fikk som svar at jo, det at han måtte dra fra konferansen noe tidligere enn beregnet, fordi han var invitert til en samtale hos paven i Vatikanet! En smilende Danielle Strickland henvender seg til forsamlingen på følgende måte:

– Dere forstår vel at han som sier dette, ikke bare er leder for et stort pinsesamfunn, han er slett ikke katolikk, du kan gjerne kalle ham en anti-katolikk, og nå er han på vei til et møte i selveste Vatikanet. Og han er ikke alene. Sammen med ham er også 40 ledere for 40 forskjellige pinseretninger invitert til å besøke paven i Rom. Paven selv grunngir invitasjonen med at han ønsker å be sammen med pinselederne om at Gud må sende en ny pinse.

– Hva er det som skjer? spør Strickland, tydelig opprømt.

I den samme videoen spøker Danielle Strickland med det hun kaller alle konspirasjonsteoriene omkring den katolske kirke, for så å slå fast at den eneste aktuelle konspirasjonen inne i bildet her er det Herren selv som står bak, for i dag gjør Gud noe som tidligere var helt utenkelig.

– For en spennende tid vi lever i, utbryter Danielle, som også gir en livaktig skildring av et møte hvor hun var invitert til å tale for 8000 katolske barn i det romersk-katolske erkebispesetet i Salzburg, Salzburger Dom.

Danielle Stricklands sjarmerende åpenhet gjelder også i forhold til gamle innvielsesritualer som Kanadas urinnvånere, «First Nations People» fremdeles holder i hevd. En «sweat lodge» er en badstu-lignende innretning hvor indianerne pleier å utføre renselsesritualer. Wikipedia sier bl.a. om dette: «Seremoniene inkluderer ofte tradisjonelle bønner og sanger.

I noen kulturer kan trommeslaging og ofringer til åndeverdenen være en del av seremonien, eller at en «sweat lodge» kan inngå som en del av en lengre seremoni, som for eksempel en soldans».

Strickland forteller at hun hadde en innfødt medarbeider som ble advart mot å delta i den slags fordi slike seremonier hørte hjemme i en hedensk kultur.

Da denne kvinnen hadde forklart hvor mye denne seremonien betød for henne, at hun følte seg nærmere knyttet til sin familie, stamme og Gud gjennom denne, mente Strickland at fikk seremonien slike positive følger, måtte hun bare fortsette med dem. Denne tankegangen minner om Kirkenes Verdensråds holdning til fremmede kulturer.

I misjonsdokumentet Together Towards Life fra 2013 framgår det at KV ønsker samarbeid med ulike kulturer og religioner, for Guds ånd kan finnes i alle kulturer som bekrefter livet. Derfor må disse ikke betraktes som misjonsobjekter, men som misjonspartnere. Spesielt interesserte kan lese mer om «sweat lodge» i hennes blogg, www.daniellestrickland.com/blog/ .

På denne bloggen forteller hun om hvordan hun tilrettelegger en ofte travel hverdag. Hun tar gjerne fram noen favoritt-podcaster med «lytte-bønne-øvelser», driver med yoga og hva som helst ellers som gir henne indre ro og kobler henne til både til sitt egentlig jeg og til Gud.

Personlig synes jeg det er betenkelig at en forkynner og dermed rollemodell som Danielle Strickland betror sine bloggfølgere at hun praktiserer yoga med de negative implikasjoner yoga kan ha for sine utøvere.

For alt det jeg vet kan Danielle Stricklands opptreden under Led 19 bli en stor suksess, for det er ingen tvil om hun er en usedvanlig dyktig kommunikator med en meget god evne til å fenge de forsamlingene hun forkynner for.

Men er det god nok grunn til å kalle en forkynner at hun eller han kommuniserer godt, at hun fenger forsamlingene? Hva med den åndelige integriteten, og hva med forholdet til Guds eget ord?

For å si det slik, så ville jeg ha tenkt meg om både en og to ganger før jeg hadde invitert henne til pinsevennenes storsamling, Led 19, i februar, selv om hun altså er gjestetaler ved Pinsevennenes verdenskonferanse i Calgary i 2019.

Når hun nå allikevel er invitert, må det være grunn til å stille dette spørsmålet til pinsebevegelsens lederråd om hvilke motiver som ligger bak invitasjonen.

Kan det være et ønske om å mykne opp pinsebevegelens holdninger i forhold til ikke-evangeliske trossamfunn og gi pinsebevegelsen i Norge en tydeligere økumenisk profil? Det må være lov å spørre, selv om spørsmålet muligens blir møtt med øredøvende taushet.

pinsebevegelsen,danielle strickland,frøys hindar,det gode budskap,debatt