ISRAEL: Skulle Hareides veival
...
ISRAEL: Skulle Hareides veivalg gå igjennom, og partiet havne i flerspann med Ap, Sp og SV, er det lite trolig at partiet kan fortsette sin kamp mot den urettferdige behandlingen Israel utsettes for i det internasjonale samfunn. Mye av dagens Israelpolitikk må tones ned, skriver Erlend Sundar. 
 Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix
Hareides bekymringsfulle venstresving
Del
Vi trenger et KrF med en politisk drivkraft i Israel- og Midtøsten-spørsmål på Stortinget.

Derfor er venstresvingen Knut Arild Hareide og sentrale personer i partiet nå gjør dypt bekymringsfullt. I 2010, året før Knut Arild Hareide ble den nye lederen av KrF, var det mye diskusjon om partiets retningsvalg.

En av dem som var sterkt på banen, var KrF-nestor Valgerd Svarstad Haugland. Hun mente den gang at partiet måtte tone med en del av KrFs tradisjonelle hjertesaker for å vokse.

Blant disse sakene var spørsmålet om Israel. Dagens leder av partiet med flere andre sa seg enig i denne analysen. KrF har i Knut Arild Hareides tid vært en pådriver mot terrorisme mot staten Israel. De har også tatt opp viktige spørsmål i Stortinget knyttet til blant annet terrorlønn. Ofte er det Hans Fr. Grøvan eller Hans Olav Syversen som har besvart Israel-relaterte spørsmål fra ICEJ.

De har alltid svart, og de har gjort det raskt. Velgermassen knyttet til Israel-spørsmål er åpenbart viktig for dem. Svarene har også hatt substans, og de har i mange sammenhenger stått opp mot urettferdigheten og terroren som Israel er offer for. KrF har ofte stått i sterk kontrast til svarene vi har fått fra venstresiden i norsk politikk.

Et godt eksempel på kontrastene var da USA trakk seg fra FNs menneskerettighetsråd. En av grunnene var den ensidige fordømmelsen av Israel i rådet. Da Ap uttalte seg om dette til NRK, sa de at «- Det er Israels feil at de bryter menneskerettighetene.» De ønsker ikke å utdype spørsmålet til ICEJ.

Svaret vi fikk fra Krf var i sterk kontrast til Ap. «- Aps Christensen kan umulig ha fulgt med på utviklingen. I gjennomgangen av brudd på menneskerettigheter er det ingen tvil om at Israel kommer ut på en svært positiv måte i forhold til de palestinske myndigheter.

I Israel er det et velfungerende rettsvesen, ytringsfrihet, pressefrihet, gode kår for alle minoritetsgrupper. Rapportene fra nøytrale observatører som for eksempel Europarådet kan fortelle om en utvikling mht menneskerettigheter på palestinske områder går fra vondt til verre, spesielt ille er det på Gaza», sa Hans Fredrik Grøvan.

Og ofte har SV, de gangene de har svart, vært i nærheten av Ap. Dette er altså partiene som Knut Arild Hareide nå ønsker samarbeid med. Nylig utga Hareide en bok. En bok han uttalte var om de viktige spørsmålene. Blant dem var ikke Israel.

I seg selv vekker det selvsagt sterk bekymring. Når vi vet at hans rådgiver, Emil Andre Erstad, har permisjon fra den sosialistiske og LO-eide tenketanken Agenda, er det enda mer å bekymre seg over. Der sitter for øvrig også KrFU sin leder for internasjonale spørsmål, Matthias Slettholm.

Erstad er en sterk støttespiller til Hareides venstresving, med gode kontakter til venstre i norsk politikk, og en vag røst for Israel. En annen som også er for venstresvingen, er Erik Lunde, sentralstyremedlem i KrF. Han har i en del sammenhenger stått opp for KrFs syn på Israel, blant annet mot boikott av produkter. Samtidig har han, da han var informasjonssjef i KrF, uttalt seg privat om Israel. Tonen var da en helt annen.

Han skrev blant annet at «Den israelske regjeringens okkupasjons- og bosettingspolitikk kan ikke ha noe annet mål enn å gjøre livet miserabelt for palestinerne og fortrenge dem fra sitt hjemland.» Han var heller ikke klar i forhold til boikott, og mente produkter som var produsert i områder i strid med folkeretten burde boikottes. Han mente også at det ikke burde selges våpen til Israel.

Skulle Hareides veivalg gå igjennom, og partiet havne i flerspann med Ap, Sp og SV, er det lite trolig at partiet kan fortsette sin kamp mot den urettferdige behandlingen Israel utsettes for i det internasjonale samfunn.

Mye av dagens Israelpolitikk må tones ned. For Hareide, Erstad og Lunde er det, forsiktig sagt, usikkert hvor mye det egentlig betyr. For andre i partiet, er Israel en hjertesak, og en nedtoning vil være en tragedie. Derfor er det nåværende valget svært viktig.