ÅPENHET: «Gjennom forsonings g
...
ÅPENHET: «Gjennom forsonings gudstjenester kunne vi legge fra oss hat og bitterhet og møte hverandre med et åpent sinn», skriver Knut S. Bakken. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Trenger vi bots– og bønnedag i 2018?
Del
Det norske samfunn som internasjonale fellesskap bygger på gjensidig respekt, menneskerettigheter og menneskeverd.

«Hvor vi enn vender blikket, kan vi nesten bare se skuffelse. Vi er nok kanskje blitt en god del klokere, men vi er ikke blitt lykkeligere.» Kunne disse ord vært skrevet i dag i et av verdens rikeste land? Jeg tror det. For lykke er noe mer enn materiell velstand! Ifølge den kirkelige kalender feires bots– bønnedag den siste søndag i oktober. Denne dagen er nok ukjent for de fleste nordmenn selv om den med sitt grunnsyn preger mange av oss. For vi er et grublende folk som ofte er vel pessimistiske for hva fremtiden vil bringe. Bots- og bønnedag går tilbake til 400-tallet.

Men allerede i Det gamle testamentet leser vi om botsdager knyttet til krisetider. I Nehemja kapitel 9 står det: «På tjuefjerde dagen i den samme måneden kom israelittene sammen og holdt faste, kledd i botsdrakt og med jord på hodet. De som var av Israels ætt skilte seg fra alle fremmede. De stod fram og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.» (vers 1–3) I middelalderen lyste paven til bots- og bønnedag når pesten herjet. Vi kjenner til at pave Gregor den store på slutten av 500-tallet lyste ut bots- og bededag da pesten herjet som verst. I Danmark–Norge ble fredagene i 1631 innrettet som bots- og bønnedager med en spesiell liturgi. Ellers har vi eksempler på at dagen ble avholdt i forbindelse med ulykker og annen nød. Men nå er altså dagen siste søndag i oktober!

Hva er så dagens særpreg? Og er det mulig at vi i et pluralistisk og flerkulturelt samfunn kan ha en slik dag? Bot har med synd med å gjøre. Med rette kan vi spørre om hvilke synder det skal gjøres bot for? For mange er det unaturlig å be om tilgivelse for at vi ikke tar Gud alvor, vi tror ikke engang på Gud. Men noen finner det fremdeles relevant å be til noe utenfor oss selv. Og det kan da ikke skade at det bes om fred og frihet?

Det norske samfunn bygger på en grunnleggende respekt for det enkelte menneske og dets frihet… Med frihet mener vi blant annet personlig frihet, ytringsfrihet, friheten til å tenke og tro – altså frihet til å være forskjellig. Skal vi lykkes i dette, trenger vi en konstruktiv integreringsdebatt med en åpen kommunikasjon hvor alle stemmer blir hørt og hvor det er et ønske fra alle parter om å finne frem til en gjensidig forståelse.

Kanskje tiden er moden for å gi bots- og bededag et nytt innhold? Bots- og bønnedag kunne være en dag som samler det religiøse Norge, en allreligiøs dag som forener alt vi står sammen om. Vi lever nå i et flerkulturelt samfunn. Sekularisering, modernitet og økt pluralisme i våre nordiske land har ikke ført til at religioners tid er forbi. Vi skal være både blinde og døve for ikke å få med oss at religion fortsatt er viktig i vårt samfunn. Forsoning står sentralt både i islam, jødedom og kristendom. Kanskje kunne det utarbeides en liturgi for forsoning som kunne benyttes i moskeer, synagoger, kirker og andre gudshus denne dagen? For vi trenger noe som samler oss.

Det norske samfunn som internasjonale fellesskap bygger på gjensidig respekt, menneskerettigheter og menneskeverd. Og for de fleste av oss er noe fremdeles hellig. Gjennom forsonings gudstjenester kunne vi legge fra oss hat og bitterhet og møte hverandre med et åpent sinn. Ja, vi kunne besøke hverandre denne dagen, muslimer kunne gå i synagogen, kristne i moskeer og oppleve at det er mer som samler enn skiller. Og vi som lever i samme land ville få en anledning til å snakke med hverandre istedenfor å snakke om hverandre. For der mennesker møtes til forsoning, kan det skje noe.