Anmelderiets utfordringer

Har Tybring-Gjedde fått noen begeistrede anmeldelser på sin bok, er det ham vel unt.

Hallgrim Berg kommenterer i Dagen 9. desember min omtale av Christian Tybring-Gjeddes bok «Mens orkesteret fortsetter å spille» i samme avis noen dager tidligere. Han synes min anmeldelse er «pussig», og synes jeg skriver for lite om innholdet i boka og for mye om forfatteren. Det å anmelde bøker, plater, filmer eller forestillinger er den mest subjektive form for journalistikk som finnes.

Det stiller selvsagt noen krav til oss som driver med den slags, og enhver ny anmeldelse er som å gå opp til en eksamen. Dette vet jeg en del om etter å ha anmeldt bøker i mange år og selv gitt ut mer enn 30 bøker. Som de fleste forfattere har også jeg måttet lese omtaler at mine bøker som jeg mislikte, og som jeg kanskje oppfattet som «pussige».

Hallgrim Berg har ikke lest Tybring-Gjeddes bok. Det har altså jeg. Det kan godt være Berg vil lese den med andre briller enn de jeg brukte, men ingen av oss vil lese en slik bok i et vakuum. Hallgrim Berg må derfor gjerne appellere til «eit ope sinn», men selv åpenhet har sine grenser. Den grensen kan for eksempel være ens egen integritet eller ens eget verdisyn.

Det er ikke noe Tybring-Gjedde skriver i sin bok som var «nytt» for meg som leser. Derfor beskrev jeg også boka som «et 300 sider langt leserbrev» om det jeg oppfatter som hans yndlingstema. At han dagen etter at min anmeldelse sto på trykk fikk slippe til i Dagen med en helsides kronikk til sitt eget forsvar, registrerer jeg ellers med et skuldertrekk. Når det gjelder påstanden om at anmeldelsen handler mer om forfatteren enn boka, er jeg selvsagt uenig i det. Men en bok av denne typen kan ikke leses uavhengig av hvem som er forfatter – dette begrunnet jeg da også både i tittelen på anmeldelsen og i konklusjonen: «Vis meg dine meninger, og jeg skal si deg hvem du er».

Dette fordi Tybring-Gjedde selv i boka gjør et poeng av at personer som ikke kjenner ham, karakteriserer ham ut fra de meningene han bærer fram. Som en generell betraktning vil jeg også si at dersom man som forfatter ikke kan takle «tøffe» tilbakemeldinger på det man gir ut, bør man heller ikke prøve seg i det faget.

Når en bok, eller et annet verk, er sluppet ut, lever det sitt eget liv. Som alle andre kritikere, prøver jeg å levere en så fair omtale av ei bok som mulig. Har Tybring-Gjedde fått noen begeistrede anmeldelser på sin bok, er det ham vel unt. Jeg var ikke i stand til å mobilisere en slik begeistring.