Bibelen og homofili

Ingen sier at homoseksuelle følelser er synd. Men homoseksuell praksis er synd, det vitner både det gamle og det nye testamentet entydig om, skriver Per Arne Åkenes.

Jeg har en kommentar til oppslaget i Korsets Seier 10. april om å likestille heterofilt og homofilt samliv.

En lokalavis på våre kanter hadde et stort oppslag med en sjukehusprest som gav noen synspunkter på kristen tro og støtte til homofil praksis. Argumentasjonen bygger i stort på sammenligning med to andre læresaker innen kirken, nemlig kvinneprester og gjengifte.

På grunn av noen restriktive tekster i Bibelen, har kirken for fem–seks tiår siden hatt et restriktivt syn på de to tingene, men det har blitt myket opp i den lutherske kirke, og for en del også i frikirker i vårt land.

Derfor bør også homofil praksis få del i den samme oppmykinga, synes prest Johnsen å mene. Presten vedgår at de bibelske tekster entydig går imot homofil praksis, men hans møte med homofile mennesker har fått ham til å ignorere Skriften og gi aksept til homofili.

Når det gjelder Bibelen, er en del tekster entydige og lett å forstå, og gjelder til alle tider, som dette: Alle mennesker har syndet og krenket Gud i tanker, ord og gjerninger, og vi trenger frelse.

Gud tilbyr denne frelse gjennom troen på Kristi forsoning på korset og hans oppstandelse. Det er ikke noen annen vei til evig liv enn gjennom Guds Sønn, Jesus Kristus.

Dette og mye annet i Bibelen er entydig og ikke gjenstand for fortolkninger. Du velger å tro det, eller du velger å ikke tro det.

Andre temaer i Skriften kan være gjenstand for tolkninger. Og vi må stille spørsmål til teksten, som: Hva er det de snakker om? Og: Hvem er det de snakker til?

Når det gjelder Paulus’ ord om kvinner og læreembetet, mener jeg det er grunner for å lese dem historisk (betydelige kulturforskjeller etc), og det kan gi rom for et annet syn i dag.

Når det gjelder skilsmisse og gjengifte, er det en vanskelig sak, med en klart sjelesørgerisk dimensjon. Gud hater skilsmisse, sier Bibelen (Malakias 2,16). Han vil heller at vi lever i forsoning. Men vi må ta med oss at Jesu skarpe ord mot skilsmisse og gjengifte var talt til fariseerne, som praktiserte dette ganske lemfeldig (for eksempel Lukas 16,18).

Vi tror at vi kan få tilgivelse for skilsmisse, og kanskje kan gå inn i et nytt ekteskap. Men vi bør huske at ekteskapet er en skaperordning, og mennesker bør behandles med respekt, også i den konteksten.

Bibelen gjør det klart at Gud skapte mannen og kvinnen og innstiftet ekteskapet mellom dem. Og innenfor den rammen er seksualiteten ment å fungere, også anatomien samstemmer med det. Dette er en skaperordning, ifølge Bibelen.

Sex utenfor ekteskapet har ikke Guds velsignelse.

Ingen sier at homoseksuelle følelser er synd. Men homoseksuell praksis er synd, det vitner både det gamle og det nye testamentet entydig om.

I så måte står denne saken i en særstilling, og kan ikke sammenlignes med kvinneprest- eller gjengiftesakene. Vi elsker mennesker, vi respekterer mennesker, også om de velger mot Gud. Men vi ber dem velge Guds vei og forlike seg med Gud, fordi vi tror det er best.

Da Paulus talte til filosofene i Athen, avsluttet han med å si følgende: Etter at Gud har båret over med uvitenhetens tider, befaler han nå alle mennesker alle steder at de skal omvende seg.

For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann (Jesus Kristus) som han har bestemt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise ham fra de døde (Ap.gj. 17,30–31).

Når Gud byder mennesker å vende om fra synd, er det ikke tilrådelig for en prest å sanksjonere homofil praksis. Det er i hvert fall min mening. Vi skal jo gjøre regnskap for Gud.