Ber vi for Kim Jong-Un?
Hvor mange av oss har Kim Jong-Un på bønnelisten vår? Kanskje ikke så mange. Men hjulpet av Åpne Dørers nylig utgitte bønnehefte kan vi nå trappe opp innsatsen i bønn for både Nord-Koreas omstridte leder og mange andre i lignende stillinger.
Åpne Dørers faglige leder Stig Magne Heitmann la i gårsdagens avis opp et godt ambisjonsnivå da han oppfordret til bønn om at disse lederne må få et slikt møte med Jesus som Saulus fikk mens han ennå forfulgte de kristne, før han ble apostelen Paulus.
LES: Folder hender for terrorister
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Samtidig som vi i vår tid registrerer en massiv kirkevekst, særlig i det globale Sør, ser vi også en omfattende og brutal forfølgelse av kristne i mange land.
På Åpne Dørers årlige liste over verdens verstingland har Nord-Korea tronet øverst. Derfor er det naturlig at Kim Jong-Un også får oppmerksomhet i bønneheftet. Andre «verstinger» er Ibrahim Abu Bakr al-Baghdadi fra IS, og Abubakar Shekau fra Boko Haram.
Siden 2009 har Boko Haram alene stått bak drap på over 13.000 mennesker. I Nord-Korea anslår FN at mellom 80.000 og 100.000 holdes i arbeidsleire. Vi vet at forholdene for kristne er krevende i områdene hvor alle de tre nevnte lederne har makt.
Jesu formaning om å elske sine fiender og velsigne dem som forbanner en er blant de av Mesterens bud som det er vanskeligst å følge. Den naturlige menneskelige reaksjonen når det blir begått urett mot oss, er gjerne å ville gjengjelde. Eller på annen måte å se til at de som har begått urett får sin fortjente straff.
I kristen etikk er rettsvesenets rolle sentral. Ugjerningsmenn har ikke noe krav om straffefrihet i samfunnet. Det å velsigne for dem som gjør vondt mot oss, innebærer derfor ikke noen legitimering av gjerningene deres. Men som kristne er vi kalt til å opptre med Kristi sinnelag, han som gav sitt liv for oss.
Med dette utgangspunktet er det vi kan øve oss opp i å elske våre fiender. Dette er ikke formaninger som vi kan ta lett på, eller som vi kan påtvinge andre. Men som kristne er vi ikke kalt til å opprettholde fiendskap mot mennesker. Vi er tvert imot kalt til å elske dem som naturlig ville vært våre fiender.
Når vi arbeider med denne tematikken, er det viktig å huske på at Jesu umiddelbare tilhørere var under romersk okkupasjon. Apostelen Paulus og den første kristne kirke hadde førstehånds erfaringer med at det å følge Jesus kunne medføre en høy personlig kostnad.
Religionsforsker Jan Opsal ved Misjonshøgskolen påpeker også at mange forfulgte kristne selv er våre forbilder i det å be for ledere som vil dem vondt. Opsal oppfordrer oss med rette til å be for både forfølgerne og de forfulgte. Og så er det også et viktig moment at bønn ikke står i kontrast til annet arbeid, snarere tvert imot.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Derfor er det også høyst betimelig å arbeide systematisk og politisk for å avdekke urett og forsvare det som er godt og rett. Samtidig som vi fortsetter å be om at verdens verste terrorister også får møte Jesus.
