- Ateistene har vært mye smartere enn kirken
De har angrepet kristendommens fundament og sådd tvil langt inn i kirkens egne rekker på om fundamentet er til å stole på, skriver Jogeir Lianes.
Forholdet mellom naturvitenskap og troen på Bibelens Gud er aktualisert av flere bokutgivelser den siste tiden, også gjennom boken «Skapelse og/eller evolusjon - Hva sier Bibelen?» som undertegnede har vært med å skrive.
Espen Ottosen hevder i innlegget sitt i Dagen 28. april at kristne bør være forsiktige med å uttale seg om naturvitenskap uten å ha greie på hva de snakker om.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er vanskelig å være uenig med han i det. Likevel er det en stor forskjell på å mene noe om forutsetninger for vitenskap og å mene noe om tolkning av vitenskapelige funn.
Dette siste bør med fordel overlates til ekspertene, mens det første så absolutt bør være noe kristne kan uttale seg om.
Umulig å bevise
Fortiden er umulig å observere direkte, med unntak av en del astronomiske observasjoner. Den kan ikke repeteres og det kan dermed ikke testes om våre tanker om den stemmer.
Likevel ønsker vi å ha en vitenskapelig tilnærming også til vår historie og opphav. For å kunne si noe om dette uobserverbare er vi avhengig av å anta noe om fortiden.
Paradigmet naturvitenskapen opererer under i dag, bygger på antakelsen om at de naturprosessene vi ser i dag, alltid har vært like. Denne antakelsen kan aldri bevises vitenskapelig, den må tros.
Bygger på antakelser
Våre vitenskapelige observasjoner av naturlige prosesser strekker seg forholdsvis kort tilbake i tid.
Selv om det finnes noen vitenskapelige motforestillinger mot å slå fast at disse prosessene er konstante, så er likevel en stor majoritet innen vitenskapen enige om at dette er en god antakelse.
Jeg skjønner logikken i dette. På denne antakelsen er det bygget mange bevis ut ifra det vi kan observere i dag. Jeg opplever mange av disse bevisene som gode, andre som mindre gode og slik er det gjerne uansett syn.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det neste logiske trinn som kristen er å stille spørsmål om den menneskelig sett gode antakelsen om konstante prosesser kan stemme.
Dersom den stemmer, er sannsynligheten veldig stor for at det vitenskapelige paradigmet, slik det fremstår i dag, er riktig. Dersom den ikke stemmer hjelper det ikke at det finnes gode beviser bygget på denne antakelsen. Hele byggverket vil falle sammen.
Kristnes mulighet
Akkurat her er det at jeg mener kristne har mye å bidra med. Vi står overfor en åpenbaring i Ordet som sier noe om både fortiden og fremtiden, samtidig som vi har å gjøre med en menneskelig antakelse om fortiden.
Som grunnlag for et vitenskapelig paradigme må begge deler tros. Enkelte hevder at disse to ikke motsier hverandre, enkelte inkludert Ottosen, slik jeg leser ham, vil være mer forsiktig med å være bastant.
Slik jeg ser det er Bibelen veldig tydelig på at skaperverket ikke har hatt de samme naturprosessene vi ser i dag fra begynnelsen.
Syndefall uten konsekvenser?
Det er tre hovedgrunner for dette.
1: Gud skapte alt overmåte godt. Ordets åpenbaring av hvem Han er kommer i konflikt med tanken på at Han skulle ha brukt lidelse, naturkatastrofer og død som en del av sin skapermetode. I Bibelen kommer døden som et resultat av syndefallet. Dersom alle mennesker sluttet å synde i morgen ville lidelse slett ikke opphøre.
De som derfor tror på konstante prosesser, vil logisk måtte mene at syndefallet ikke hadde noen merkbar effekt utover det åndelige planet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
2: Gud forbannet skaperverket. Dersom syndefallet kun hadde åndelig betydning, synes det etter menneskelig logikk å være liten grunn for Gud å forbanne det. «skapningen ble jo lagt under forgjengelighet» leser vi i Romerbrevet 8.
Dette sukker og stønner den etter å bli løst ifra. Det er svært vanskelig å lese dette som at skaperverket var under forgjengelighet fra begynnelsen.
Denne forgjengeligheten er prosesser som vil føre til en avvikling av hele vårt univers - slik det bevitnes mange steder i Bibelen.
Gud gjorde dette i nåde til oss for at syndens lidelser og død ikke skulle vare evig. Dette åpner opp for en ny himmel og en ny jord. Denne Guds forbannelse støttes av all observerbar vitenskap slik vi finner det i entropien.
Dersom prosessene har vært konstante, har forgjengeligheten også vært der fra begynnelsen og Guds forbannelse får ingen effekt.
3: Gud dømte verden. Dersom prosessene har vært konstante, var flommen en lokal flom med alle de teologiske inkonsekvenser det medfører. Bibelen beskriver en verdensvid katastrofe.
Både skapelsen og flommen som en verdensvid kataklysme fremholdes av Peter (2. Pet. 3). Dette er for han en meget vesentlig sannhet for å imøtegå de som hevder «at fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse.»
Ingen lidelse
På den nye jord skal det ikke lenger finnes lidelse. Sammenholder vi det Bibelen skildrer om skapelsen og jorden før flommen, med det den skildrer omkring den nye jord er likheten slående.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Har prosessene vært konstante, vil vårt håp om en ny himmel og en ny jord i beste fall måtte bli preget av en usikkerhet omkring løftet om en lidelsesfri tilværelse.
Ved å ta Gud på ordet, har vi et rasjonelt håp om at han atter en gang vil skape det «overmåte godt».
Jeg opplever at Bibelens vitnesbyrd avviser den menneskelige antakelsen om skaperverkets fortid. Vitenskapsfolk som tror Bibelens vitnesbyrd om «den daværende» og den «nåværende jord» som Peter beskriver det, finner at vitenskapelige funn og observasjoner stemmer godt overens med dette paradigmet.
Ottosen sier at han har sans for ungjordskreasjonister som argumenterer med naturvitenskapelig tyngde. Da blir spørsmålet til Ottosen om han er enig i at det er mulig å drive vitenskapelig arbeid ut ifra et annet paradigme enn det rådende?
Teologisk akilleshæl
«Bør ikke også vitenskapen tas i betraktning» spør Ottosen videre. Jeg har aldri opplevd at noen er imot det, men et spørsmål forfølger oss. Hva er det vi observerer i dag?
Observerer vi skaperverket slik Gud opprinnelig skapte det, eller observerer vi resultatet av Guds forbannelse og dom over mennesker?
Når vi snakker om vitenskap som forklarer hvordan ting fungerer i dag har dette ingen betydning, men når vi lager vitenskap som prøver å forklare fortiden og vårt opphav, har dette alt å si.
Teistiske evolusjonister som legger stor vekt på Guds åpenbaring utenfor Bibelen som forklaring for sitt ståsted har da akkurat dette som sin akilleshæl.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Midt i dette må man være ydmyk nok til å innrømme at det handler om tro på begge sider. Tro på paradigmer frelser ingen. Det er kun troen på Jesus som frelser, og ikke hva vi mener om prosessene i fortiden.
Dominoeffekt
Likevel har vår tro omkring dette stort potensial til å rokke ved vårt bibelsyn. Derfor blir denne saken så viktig.Jo mer jeg har arbeidet med skapelsen og vitenskapelige paradigmer, jo tydeligere er det blitt for meg at en svært lite konkret lesning av 1. Mosebok logisk sett åpner opp for en dominoeffekt bibelsynsmessig.
Alle kristne doktriner har sitt utspring i 1. Mosebok enten direkte eller indirekte. Det er ikke vanskelig å forstå liberalteologen som avviser en historisk Adam og Eva og deretter ser bort fra både Jesus og Paulus sine ord om ekteskapet. Detter begrunnes jo nettopp i skapelsesordningen.
Rive ned tankebygningen
Det er viktig å presisere at det ikke er noen automatikk i at de som ikke deler mitt bibelsyn, ender som liberalteologer. Likevel vil en svekkelse av fundamentet for kristne dogmer gi teologiske utslag langt utover urhistorien.
Også for konservative deler av kirken har dessverre synet på 1. Mosebok fått store negative konsekvenser etter mitt syn.
Bibelen forteller oss at vi ikke har kamp mot kjøtt og blod, og at det eneste vi er bedt om å rive ned er «tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.» 2.Kor 10.
Er det en tankebygning som mer enn noen annen reiser seg stolt imot kunnskapen om Gud i vår tid enn det naturalistiske verdensbilde? Slike tankebygninger skal kristne rive ned.
Dette vanskeliggjøres slik jeg ser det dessverre av at deler av kirken har godtatt store deler av det naturalistiskeverdensbildet og den vitenskap som følger av denne tankebygningen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I stedet for å rive fundamentet, så har kirken forsøkt å rive ned fruktene av tankebygningen. Ved å falle i denne grøften har kirken uunngåelig direkte rammet enkeltmennesker i større grad og delvis fortjent fått et rykte som fordømmende.
Tvil i kirken
Hadde kirken tatt tankebygningen, hadde den ikke rammet enkeltmennesker like lett, og fruktene av tankebygningen hadde uten sitt fundament falt av seg selv. Ateistene har dessverre vært mye smartere.
De har angrepet kristendommens fundament og sådd tvil langt inn i kirkens egne rekker på om fundamentet er til å stole på. Dette er det som gjør denne saken mye mer alvorlig enn den først virker. 11:3 «Når grunnvollene blir revet bort, hva kan da den rettferdige gjøre?»
Klikk for å endre tekst
Skapelse og evolusjonJogeir LianesOslo
