Tyrkias kamp mot IS

Tyrkia har langt på vei vært en del av problemet når det gjelder bekjempelse av Den islamske stat (IS). Nå kan de bli en del av løsningen.

I dag avholdes det krisemøte i NATO-hovedkvarteret i Brussel. Tyrkia har innkalt til møtet under henvisning til artikkel 4 i alliansens charter, der det heter at medlemsstater har rett til å samle alle NATO-landene til konsultasjoner i krisesituasjoner.

Den tyrkiske regjeringen mener at de befinner seg i en slik krise nå på grunn av flere terroranslag fra IS, blant annet forrige ukes selvmordsangrep mot et kultursenter i byen Suruc på grensen til Syria, som krevde 30 unge menneskeliv. Og senest på søndag gikk det av en bilbombe i Diyarbakir-provinsen sør i Tyrkia, som tok livet av to mennesker.

Terrorangrepene har ført til en endring av Tyrkias forhold til IS. Den islamske stat har tidligere kunnet bedrive sitt folkemord bokstavlig talt rett utenfor tyrkiske stuedører - som for eksempel i den syriske grensebyen Kobani - uten at Tyrkia har løftet en finger.

Men det var før den siste bølgen av terrorangrep. Fra slutten av forrige uke har tyrkiske jagerfly vært på vingene for å bombe stillingene til IS på den andre siden av grensen. Myndigheter har også startet en klappjakt på IS-medlemmer og sympatisører i Tyrkia. Så langt har de pågrepet flere hundre. Tyrkia har også revurdert sitt tidligere nei til å la USA bruke tyrkiske baser som utgangspunkt for sine bomberaid mot IS. Nå er amerikanske fly og soldater som deltar i kampen mot Den islamske stat velkommen likevel. Tyrkia har dessuten gjort det klart at deres egne angrep mot IS både i Syria og Irak vil fortsette.

Det er gode grunner for å hilse Tyrkias nye innsats mot IS velkommen, slik for øvrig også vår utenriksminister Børge Brende gjør. Det gjelder både den militære innsatsen og alle de andre tiltakene Tyrkia kan gjøre for å svekke IS. NATO-landet Tyrkia har nemlig en potensiell nøkkelrolle i bekjempelsen av Den islamske stat. Det er en rolle landet hittil ikke har villet ta, men som det nå altså kan se ut som de er på vei inn i.

En stor del av fremmedkrigerne som tar seg inn i Syria for å slutte seg til IS, kommer gjennom Tyrkia. Disse ulike rutene gjennom Tyrkia har vært den letteste måten å slutte seg til IS på. Også en rekke norske fremmedkrigere har kommet seg inn i de IS-kontrollerte områdene på denne måten.

Tyrkia kan åpenbart gjøre mye mer for å forhindre tilgangen på nye krigere for IS. Men kanskje like viktig er den muligheten Tyrkia har til å strupe Den islamske stats økonomi. Mye av den oljesmuglingen fra okkuperte oljefelt, som har gjort IS til verdens rikeste terrororganisasjon, foregår nemlig over tyrkisk territorium. Så lenge de klarer å smugle olje, har de mulighet til å lønne sine krigere bedre enn de irakiske, syriske og kurdiske styrkene de kjemper imot.

Den tyrkiske president Erdogan har tidligere vært mer opptatt av å få fjernet Syrias diktator Bashar al-Assad enn å bekjempe den farlige fremmarsjen til IS i nabolandet sitt. Det problemet kan nå være løst.