Alkoholpolitikk sparer liv og milliarder
Målrettede tiltak er kostbare og har mindre effekt på befolkningsnivå.
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling i Europa (OECD) la i begynnelsen av juni fram en rapport om hvordan nasjoner kan jobbe for å forhindre skadevirkninger av alkoholbruk.
Rapporten inneholder en rekke interessante og til dels oppsiktsvekkende konklusjoner.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En helhetlig alkoholpolitikk vil for eksempel kunne spare 4,6 millioner liv og 28 milliarder dollar, om lag 243 milliarder kroner, årlig i helseutgifter i de 48 landene som er med i beregningen.
Den restriktive, norske alkoholpolitikken ligger nært opp til det OECD mener er veien å gå for å forebygge skader.
Men organisasjonen mener også at vi har mer å gå på: Ytterligere innstramminger kan spare inntil 1,3 milliarder kroner i året i helseutgifter og øke arbeidsdeltakelsen tilsvarende 4.100 årsverk.
Det er mulig at denne informasjonen kommer litt sent i forhold til den politiske prosessen i Norge i og med at Stortinget nylig har vedtatt en ny rusreform.
Uansett, rådene fra OECD er i hvert fall dårlig nytt for Fremskrittspartiet og alkoholliberalister for øvrig i norsk politikk som ønsker seg lavere alkoholavgifter og salg av flere alkoholholdige produkter i dagligvareforretningene.
Det er åpenbart ikke veien å gå.
OECD mener at en kombinasjon av effektive tiltak er den beste veien å gå i alkoholpolitikken.
De trekker særlig fram prispolitikk, tilgjengelighetsbegrensninger, restriksjoner på markedsføring, tiltak for å redusere ruspåvirket kjøring og rådgivning i primærhelsetjenesten.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Anbefalingene kan se ut som en blåkopi av den politikken Norge har ført i mange år allerede. Samtidig innebærer rådene en sterk kritikk av den liberale linjen som føres i mange Europeiske land, fra og med Danmark og sørover.
Organisasjonen erkjenner videre i den nye rapporten at innstramminger i alkoholpolitikken kan ha negative konsekvenser for næringslivet, særlig for alkoholindustrien.
De mener likevel at investeringer i alkoholforebyggende tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi det gir bedre helse, mindre helseutgifter og økt produktivitet i arbeidslivet.
Og det er er store tall vi snakker om: OECDs simuleringer viser at risikokonsum reduserer deltakelse i arbeidslivet tilsvarende 33 millioner fulltidsansatte i OECD-landene fram til 2050.
Mindre alkoholbruk gir bedre livskvalitet for svært mange mennesker.
Når rapporten oppsummerer positive virkninger av alkoholforebyggende tiltak, mener vi de overser et vesentlig poeng:
Mindre alkoholbruk gir bedre livskvalitet for svært mange mennesker, spesielt for barna som vokser opp i hjem der voksnes alkoholbruk i stor grad er med på å prege liv og hverdag.
Rapporten fra OECD inneholder også en konklusjon som kan være overraskende for mange: Forebyggende tiltak som retter seg mot hele befolkningen er mer effektive enn målrettede tiltak mot risiko-konsumenter.
Befolkningsrettede tiltak påvirker imidlertid også dem som har et lavt eller moderat forbruk. Målrettede tiltak er derimot relativt kostbare og har mindre effekt på befolkningsnivå.
