Vitenskapens unge jord

For meg er det vik­tig å få frem at det fak­tisk fin­nes gode fag­li­ge ar­gu­men­ter for å tro at Bi­be­len også er til å tro på når det kom­mer til ska­pel­ses­be­ret­nin­gen og jor­das dan­nel­se, skriver Arve Misund.

Se flere debattinnlegg om vitenskap og skapelse

Som kris­ten og geo­log er det spen­nen­de å ut­fors­ke Bi­be­len og geo­lo­gis­ke data og prøve å for­stå hvor­dan dette hen­ger sam­men. Er jor­den vir­ke­lig ikke eldre enn 6.000 år slik det står i Bi­be­len?

Som geo­lo­ger gjør vi ob­ser­va­sjo­ner i felt og tol­ker dem ba­sert på vår kunn­skap, er­fa­ring og vir­ke­lig­hets­for­stå­el­se. Det kan bety at samme rik­ti­ge ob­ser­va­sjon kan gi vidt for­skjel­li­ge tolk­nin­ger.

Jeg har gått gjen­nom geo­logi­stu­di­et uten å re­flek­te­re vi­de­re over jor­das alder og der­med god­tatt de mil­li­ar­der av år som lære­bø­ke­ne for­tel­ler.

Under en reise til Asia kom jeg i kon­takt med krea­sjo­nis­ter som for­tal­te meg at det var mange dyk­ti­ge fors­ke­re som kunne ar­gu­men­te­re for en ung jord.

Dette var en frem­med tanke for meg, men jeg var nys­gjer­rig og etter hvert som jeg satt meg inn i ar­gu­men­te­ne for en ung jord, ble jeg mer og mer over­be­vist om at jorda var ung.

For­stå­el­sen av jor­das alder på 4,5 mil­li­ar­der år er i stor grad kom­met frem som et re­sul­tat av bio­lo­ge­nes behov for lang ut­vik­lings­tid og geo­lo­ge­nes tese om uni­formi­ta­ris­men ut­for­met av James Hutton og Char­les Lyell «the pre­sent is the key to the past».

På norsk kan vi si at «nåtid er nøk­ke­len til for­tid» eller at pro­ses­se­ne som ska­per jor­das over­fla­te i dag har i all tid skjedd på samme måte - noe som da ville måtte ta mye leng­re tid enn 6.000 år.

De for­kas­tet da sam­ti­dig tan­ken om at ka­ta­stro­fer slik som Stor­flom­men (Noas flom) var en fak­tor for dan­nel­se av geo­lo­gi­en vi ser i dag.

Fors­ke­re som tror på en ung jord, har kom­met frem til noen meget in­ter­es­san­te funn som viser at det er stor usik­ker­het knyt­tet til fast­set­tel­se av jor­das alder.

Det er fak­tisk slik at når en set­ter seg grun­dig inn i de for­skjel­li­ge geo­lo­gis­ke ob­ser­va­sjo­ne­ne, som enor­me for­ma­sjo­ner med bøyde se­di­ment­lag som ikke er knekt, enor­me sand­av­set­nin­ger som dek­ker store kon­ti­nent og så vi­de­re, så er den beste for­kla­rings­mo­del­len at dette kan ha skjedd i løpet av kort tid under en stor­flom.

For å danne fos­si­ler må det være helt spe­si­el­le be­tin­gel­ser med hur­tig over­dek­ning. I mitt ar­beid med sjø­bunns­kart­leg­ging ser vi hvor­dan børste­mark og andre bunn­dyr gra­ver i se­di­men­tet og rører om de øvers­te 10 - 20 cm av sjø­bun­nen - det vi kal­ler bio­tur­ba­sjons­dyp.

Pro­ses­ser på sjø­bun­nen vil så­le­des være med å om­dan­ne døde in­di­vi­der slik at de går i opp­løs­ning og for­svin­ner. Det som kjenne­teg­ner fos­sil­funn er at fos­si­le­ne er sam­let i store meng­der.

Store an­sam­lin­ger av fos­si­ler av samme slag tyder på en ka­ta­stro­fe av enormt om­fang der dyr er skyl­let sam­men og hur­tig be­gravd. Jeg ser på den ver­dens­vide Stor­flom­men som en god for­kla­ring på de fos­sil­fun­ne­ne vi fin­ner i dag.

I sin kro­nikk 12. mai skri­ver Jon Kval­bein at C14-da­te­rings­me­to­den er godt egnet til da­te­rin­ger til­ba­ke til 50.000 år, noe som jeg er enig i.

Det er da in­ter­es­sant å legge merke til at det er på­vist C14 i dia­man­ter i berg­ar­ter som etter andre da­te­rings­me­to­der er reg­net å være flere hund­re mil­lio­ner til mil­li­ar­der av år gamle.

Siden dia­man­ter er de har­des­te mi­ne­ra­let vi kjen­ner er det vans­ke­lig å tenke seg at prø­ve­ne kan ha blitt for­uren­set av grunn­vann med C14. Funn av C14 i kull og dia­man­ter er et sterkt bevis for at jor­den er ung.

Når det gjel­der Stor­flom­men og over­svøm­mel­se av Mount Eve­rest er for­kla­rings­mo­del­len at jor­den som ble skapt i ska­pel­ses­uken ikke på langt nær hadde så høye fjell som i dag.

Vi leser i Bi­be­len at vann fra jor­das indre strøm­met ut og at det reg­net i 40 dager. Der­som en gjor­de jor­den helt rund, ville da­gens vann­meng­der på jorda dek­ket den med en høyde på 3000 meter.

Det er der­for ikke vans­ke­lig å tenke seg at jor­den kunne over­svøm­mes i førs­te fase av Stor­flom­men. I siste fase (i løpet av et år) skjed­de det geo­lo­gis­ke pro­ses­ser som førte til at fjel­le­ne steg opp, og dan­net for ek­sem­pel Mount Eve­rest, og van­net sam­let seg i ver­dens­ha­ve­ne og i de store vann­dyp, for ek­sem­pel Ma­ri­a­ne­gro­pen i Stille­ha­vet som er 11.000 meter dyp.

Når det gjel­der is­ti­den er det et pro­blem å for­kla­re dens dan­nel­se ved å bruke tan­ken om at «nå­ti­den er nøk­ke­len til for­ti­den».

Mi­lanco­vitchs or­bi­t­al­te­ori er den rå­den­de for­kla­ring der en ser på syk­ler på 20.000, 40.000 og 100.000 med hen­syn til jor­das vin­kel og bane rundt solen. Pro­ble­met med denne teori­en er at kal­de­re klima ikke er nok til å danne en istid.

Det må også komme mer ned­bør. Kal­de­re klima gir mer polar tund­ra, men mind­re ned­bør og der­med mind­re po­ten­si­al for dan­nel­se av snø og is.

Den beste for­kla­rings­mo­del­len jeg kjen­ner til er for­hol­de­ne som dan­nes under Stor­flom­men. Vul­kansk ak­ti­vi­tet i ha­ve­ne førte til økt tem­pe­ra­tur i havet som gav stør­re av­dam­ping og mer ned­bør.

Vi kjen­ner til at vul­kansk aske i atmo­sfæ­rer re­du­se­rer inn­strå­ling til jor­den og gir et kal­de­re klima. På den tiden var det også et nord­lig og sør­lig pol­om­rå­de og økt ned­bør førte til snø og is­dan­nel­se på den nord­li­ge og sør­li­ge halv­ku­len, slik det ob­ser­ve­res i de kvar­tær­geo­lo­gis­ke av­set­nin­ge­ne.

Etter som vul­ka­nis­men avtok og aske­la­get i atmo­sfæ­ren ble re­du­sert, gikk jor­den grad­vis mot det kli­ma­et vi ser i dag med sine na­tur­li­ge sving­nin­ger.

Fjor­de­ne er tro­lig dan­net i siste del av Stor­flom­men da det var om­fat­ten­de land­he­ving med fjell­dan­nel­se. Svak­hets­so­ner i re­la­tivt bløte se­di­ment ble ero­dert av vann og sei­ne­re ut­for­met av breer til en form slik vi ser det i dag.

For meg er det vik­tig å få frem at det fak­tisk fin­nes gode fag­li­ge ar­gu­men­ter for å tro at Bi­be­len også er til å tro på når det kom­mer til ska­pel­ses­be­ret­nin­gen og jor­das dan­nel­se.

Se flere debattinnlegg om vitenskap og skapelse