Verdier kan ikke vedtas

Som samfunn må vi både verne om våre verdier og vi må etablere nye verdier for en ny tid

Ver­di­ene vi øns­ker i sam­fun­net vårt kan ikke ved­tas, de må byg­ges sten for sten.

Li­ke­vel er våre po­li­ti­ke­re og deres ved­tak noen av de vik­tigs­te norm­set­ter­ne vi har når ver­di­er skal byg­ges i sam­fun­net vårt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Et sam­funn, også det nors­ke, vil all­tid være i ut­vik­ling. Tek­no­lo­gi­en er med på å gjøre at ver­di­ene vi har set­tes på prøve. Det gjør at vi hele tiden må endre hvor­dan våre ver­di­er prak­ti­se­res. Som sam­funn må vi både verne om våre ver­di­er, uten at vi blir mu­se­ums­vok­te­re over ver­di­er ut­gått på dato, og vi må etab­le­re nye ver­di­er for en ny tid. Vi mener at Bi­be­len er en god pre­miss­le­ve­ran­dør også når nye ver­di­er skal etab­le­res, slik den har vært siden den førs­te kirke.

De­bat­ten om tid­lig ul­tra­lyd og blod­prø­ven som kan av­slø­re Downs syn­drom er et godt ek­sem­pel på dette. En av de gode ver­di­ene i det nors­ke sam­fun­net er av vi vil ha plass til alle - også de med syk­dom. Der­for sier vi nei til tid­lig ul­tra­lyd til alle nors­ke kvin­ner. Nå kan en blod­prø­ve gjøre samme job­ben mye mer treff­sik­kert, der­med er de­bat­ten om tid­lig ul­tra­lyd plut­se­lig blitt helt av­leggs.

Selv om det ikke bør være en stat­lig opp­ga­ve å av­slø­re syk­dom­mer hos ufød­te, er det liten tvil om at svært mange vor­den­de for­eld­re vil komme til å be­ta­le for en slik blod­prø­ve. Som sam­funn må vi møte dette med et enda ty­de­li­ge­re sig­nal om at vi øns­ker den be­ri­kel­sen det er for sam­fun­net å ha men­nes­ker med Downs syn­drom.

Det er lett å finne gode ar­gu­men­ter for å til­la­te en slik blod­prø­ve. For­eld­re­nes mu­lig­het til å for­be­re­de seg er en av dem. Når vi sam­ti­dig vet at forsk­nin­gen går fort frem­over, vet vi at det bare er et spørs­mål om tid før man kan finne alle mu­li­ge feil og ska­van­ker ved et fos­ter. Da er det makt­på­lig­gen­de at sam­fun­net har ver­di­er og hold­nin­ger som gjør at abort ikke blir et øns­ket valg. At sam­fun­net for­mid­ler at in­di­vi­dets verdi er vik­ti­ge­re enn verdi­skap­ning og ube­hag. Det er ver­di­er som må byg­ges, og som ikke kan ved­tas.

Ons­dag ble det kjent gjen­nom Nor­ges størs­te avis at sta­dig flere kvin­ner tar abort for å sikre ut­dan­nel­se og kar­rie­re. Når man sam­ti­dig er klar over at al­de­ren for første­gangs­fø­den­de er grad­vis sti­gen­de, både i Norge og res­ten av den vest­li­ge ver­den, er det åpen­bart at det er behov for en verdi­for­and­ring.

Det er med glede vi re­gist­re­rer at abort­de­bat­ten det siste året ikke len­ger drei­er seg om et fos­ter er en celle­klump eller ikke. Nå drei­er det seg om hvem vi har plass til i sam­fun­net vårt. Det er en rik­tig ret­ning. Nå må den de­bat­ten fort­set­te. Nors­ke ver­di­er bør ty­de­lig sig­na­li­se­re at det er plass til alle i vårt sam­funn - uan­sett kjønn, syk­dom og fød­sels­tids­punkt.

Det har tid­li­ge­re vært for­søkt med en verdi­kom­mi­sjon her i lan­det. Med for­sik­tig­het kan vi vel slå fast at in­ten­sjo­nen var bedre enn re­sul­ta­tet. Li­ke­vel har vi verdi­de­bat­ter hver enes­te dag, uten at det er stemp­let «verdi­de­batt» på dem.

Dess­ver­re ser vi at verdi­de­bat­te­ne ofte blir dre­vet av skjebne­sa­ke­ne. Dette er selv­sagt ikke hel­dig, for store vik­ti­ge valg vil all­tid ha ne­ga­ti­ve kon­se­kven­ser for noen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nors­ke po­li­ti­ke­re har et sær­lig an­svar i å løfte de vik­ti­ge sa­ke­ne opp på et prin­si­pi­elt nivå.

Les også
Valgkamp mellom korsbærere
Les også
Mener makteliten forakter kristne verdier