SEND INN INNLEGG
Hus lagt i ruiner og ødelagte
...
Hus lagt i ruiner og ødelagte militære kjøretøy i en bydel i Damaskus, Syria etter harde kamper tidligere i sommer. (Foto: Diaa Al-Din/Shaam News Network/Reuters / NTB Scanpix)
Verden må gripe inn i Syria
Del
Resten av verden har et moralsk ansvar for å få slutten på lidelsen til sivilbefolkningen i Syria.

Ver­dens stor­mak­ter sit­ter på gjer­det og ven­ter, mens si­vil­be­folk­nin­gen i Syria lider i den bru­ta­le bor­ger­kri­gen. Nå må ver­dens­sam­fun­net på banen.

Denne uken kom på­stan­den om at det sit­ten­de re­gi­met med pre­si­dent Bashar al-As­sad i spis­sen har brukt kje­mis­ke våpen mot egen be­folk­ning, med det re­sul­ta­tet at opp mot 1.300 har mis­tet livet i disse kam­pe­ne .

In­for­ma­sjo­nen kom­mer fra lan­dets op­po­si­sjon, men fore­lø­pig er re­ak­sjo­ne­ne av­ven­ten­de. Man har ikke sikre be­vi­ser for at det vir­ke­lig har vært et gass­an­grep eller for hvem som står bak. Det som imid­ler­tid er sik­kert, er at re­gje­rings­styr­ke­ne har til­gang på kje­mis­ke våpen.

Det er ikke upro­ble­ma­tisk å støt­te opp­rø­rer­ne i Syria. Hvil­ket re­gi­me som står klar til å ta over om Assad mis­ter mak­ten, er høyst usik­kert. Opp­rørs­styr­ke­ne har i dag del­vis støt­te av eks­tre­me mi­li­tan­te mus­lims­ke be­ve­gel­ser. Det er pro­ble­ma­tisk for ver­dens­sam­fun­net å hjel­pe disse til å få en makt­po­si­sjon i Syria. USA har fort­satt mi­li­tær­ak­sjo­nen i Libya friskt i minne, og nøler med å gå inn alene i Syria.

Men det må skje noe. Si­tua­sjo­nen for si­vil­be­folk­nin­gen i lan­det er helt uhold­bar. Sig­na­le­ne fra mi­li­tæ­re le­de­re i nabo­lan­det Is­rael er at man må for­ven­te at det blir en lang­va­rig mi­li­tær kon­flikt. I et møte med FNs ge­ne­ral­sek­re­tær Ban Ki-moon ad­var­te Is­ra­els for­svars­mi­nis­ter Moshe Ya'alon mot det han fryk­tet ville bli en lang­va­rig kon­flikt.

Med et sik­ker­hets­råd i FN som er split­tet ved at rus­ser­ne støt­ter Assad og res­ten av rådet støt­ter opp­rø­rer­ne, er det en fare for at kon­flik­ten får glo­ba­le per­spek­ti­ver.

Når dét er sagt blir det også feil å si at det er to par­ter i kon­flik­ten. Ba­rack Oba­mas øvers­te mi­li­tæ­re råd­gi­ver, ge­ne­ral Mar­tin Demp­sey skal ha un­der­stre­ket at det fin­nes mange par­ter i kon­flik­ten, og selv om lan­det har ka­pa­si­tet til å sette Sy­rias fly­vå­pen ut av spill, er det ikke i USAs in­ter­es­se å gi makt til disse grup­pe­ne .

Pro­ble­met er at mens ver­dens­sam­fun­net sit­ter på gjer­det, lider be­folk­nin­gen. Si­tua­sjo­nen inne i Syria er så bru­tal at det knapt er jour­na­lis­ter som tør reise inn, og in­for­ma­sjo­nen som kom­mer ut kom­mer gjer­ne fra en av par­te­ne.

Vi mener at det er pro­ble­ma­tisk for ver­dens­sam­fun­net å støt­te eks­tre­me mi­li­tan­te grup­per for å få slutt på kon­flik­ten. Men det betyr ikke at Norge, FN, ver­dens­sam­fun­net og stor­mak­te­ne skal sitte stil­le og se på det som skjer.

Res­ten av ver­den har et mo­ralsk an­svar til å få slutt på li­del­se­ne til si­vil­be­folk­nin­gen.

Først av alt må vå­pen­in­spek­tø­re­ne som al­le­re­de er på plass få klar­het i om det vir­ke­lig bru­kes kje­mis­ke våpen.

Der­et­ter må det sik­res at hu­ma­ni­tæ­re hjelpe­til­tak kom­mer frem, både til be­folk­nin­gen i Syria og til flykt­nin­ge­ne som har rømt til nabo­land i re­gio­nen.

Vi støt­ter Jan Ege­land i Flykt­ninghjel­pen når han etter­ly­ser at ver­dens­sam­fun­net burde mange­dob­le inn­sat­sen i Syria .

Det må leg­ges et sterkt in­ter­na­sjo­nalt press mot Assad og mot opp­rørs­le­der­ne til å få på plass hu­ma­ni­tæ­re kor­ri­do­rer. Ver­dens­sam­fun­nets fokus må være å hjel­pe den li­den­de si­vil­be­folk­nin­gen, ikke å hjel­pe mi­li­tan­te isla­mis­ter til mak­ten.