To timer før Sjarons hjerneslag

Det er ikke sant at Ariel Sjaron ville oppgi to tredjedeler av Vestbredden, skriver Odd Sverre Hove.

I Dagen 21.02.2013 står det i en ny­hets­re­por­ta­sje at tid­li­ge­re stats­mi­nis­ter Ariel Sja­ron«ville oppgi to tredje­de­ler av Vest­bred­den». Men den på­stan­den er ikke sann. Når den nå li­ke­vel blir re­sir­ku­lert, er for­må­let ikke å snak­ke sant, men å prøve å snak­ke frem en pro­fil-end­ring for den neste Netanja­hu-re­gje­rin­gen.

Det er en tid­li­ge­re is­ra­elsk stats­råd og etter­ret­nings­of­fi­ser, Rafi Eitan, som har satt frem de usan­ne på­stan­de­ne. Eitan var leder for den hem­me­li­ge etter­ret­nings­grup­pen som for 50 år siden på­grep masse­mor­der Adolf Eich­man. Men for 30 år siden bla­mer­te han seg som etter­ret­nings­mann ved å opp­tre som hem­nings­løs fø­rings­of­fi­ser for den ame­ri­kansk-jø­dis­ke spio­na­sje­døm­te livs­tids­fan­gen i USA, Jo­nat­han Pol­lard.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Så skjed­de det for 10 år siden at Rafi Eitan var blitt pen­sjo­nist og ledet det is­ra­els­ke pen­sjo­nist­par­ti­et. Det gjor­de det for­bløf­fen­de bra ved val­get i 2003, og Eitan ble stats­råd i Sja­rons re­gje­ring. Men høre­ap­pa­ra­te­ne hjalp ikke den ald­ren­de stats­rå­den under lan­se­rings-presse­kon­fe­ran­sen. Eitan grei­de ikke å høre hva jour­na­lis­te­ne spur­te ham om. I frust­ra­sjon reis­te han seg og gikk, uten et ord til for­kla­ring.

Nå har altså denne hør­sels­s­vek­ke­de pen­sjo­nist-stats­rå­den stått frem i www.time­so­fis­rael.com med opp­sikts­vek­ken­de på­stan­der om Sja­ron. På­stan­de­ne gjel­der de siste må­ne­de­ne før Sja­ron i ja­nu­ar 2006 fikk hjerne­slag og ble lig­gen­de i koma. Og siden Sja­ron frem­de­les lig­ger i koma, kan han ikke for­sva­re seg mot Eitan anno 2013.

Den hør­sels­s­vek­ke­de ex-stats­rå­den hev­der at Sja­ron «var midt i plan­leg­gin­gen av en en­si­dig til­bake­trek­ning fra Vest­bred­den da han fikk slag og falt i koma». An­gi­ve­lig gikk Sja­rons plan ut på at Is­rael skul­le trek­ke seg en­si­dig ut av to tredje­de­ler av Judea/Sa­ma­ria, og be­hol­de en tredje­del.

Fei­len Eitan her gjør, er å for­veks­le tanke­eks­pe­ri­men­te­ne til da­ti­dens vise­stats­mi­nis­ter Ehud Olmert med tan­ke­ne til stats­mi­nis­ter Ariel Sja­ron. Sja­ron hadde som­mer­en 2005 gjen­nom­ført den en­si­di­ge ad­skil­lel­ses­pla­nen for Gasa. Det ga Olmert blod på tann. I et in­ter­vju midt på høs­ten spil­te han som prøve­bal­long ut et for­slag om en til­sva­ren­de en­si­dig ad­skil­lel­ses­plan for Judea/Sa­ma­ria. Medie­ne spur­te straks Sja­ron om Olmert her opp­tråd­te på Sja­rons vegne. Men Sja­ron svar­te at dette var Olmerts eget ut­spill, og at det hand­let om å pleie Olmerts eget kan­di­da­tur til å etter­føl­ge Sja­ron. (Hehe, føyde Sja­ron til!)

For min del tok jeg vare på det aller siste in­ter­vju­et Sja­ron gav til en ja­pansk jour­na­list med lyd­bånd, Hi­roaki Ka­naza­wa fra avi­sen Nik­kel Shim­bun, bare to-tre timer før hjerne­sla­get. På opp­ta­ket hører man Sja­ron svare føl­gen­de: «Det kom­mer ikke på tale med noen ny en­si­dig til­bake­trek­ning fra Judea og Sa­ma­ria på linje med Gasa. Jeg kan for­sik­re Dem: Dét kom­mer aldri til å skje.»

Hvil­ket er et ord­rett de­men­ti av Eitans usan­ne på­stan­der syv år se­ne­re, de­men­tert av Sja­ron selv, bare to-tre timer før han falt i koma.