SEND INN INNLEGG
Strategi mot antisemittisme
Del
Det ville være et godt grep å lovfeste en årlig markering av Holocaustdagen i skolen, skriver Dagen på lederplass.

Stor­tings­ fler­tal­let vra­ker KrFs hand­lings­plan mot anti­se­mit­tis­me , fordi de hel­ler vil ta kam­pen mot jøde­ha­tet på andre måter. Dette er en be­slut­ning som for­plik­ter.

Re­gje­rin­gen og deres støtte­spil­le­re i saken bør hol­des i ørene, for å sikre at løf­tet om å ta kam­pen på «andre måter» ikke ender med at den blir ned­prio­ri­tert.

Man skul­le tro at ge­ne­relt høy­ere ut­dan­nings­nivå i be­folk­nin­gen og mas­siv til­gang på in­for­ma­sjon hadde svek­ket grunn­la­get for kon­spi­ra­sjons­te­ori­er ge­ne­relt og anti­se­mit­tis­me spe­si­elt.

Slik har det, som vi vet, ikke gått. Anti­se­mit­tis­men har vist seg seig å ut­ryd­de. Der­for tren­ger vi gode stra­te­gi­er for hvor­dan vi skal gripe uve­se­net an.

Anti­se­mit­tis­men duk­ker sær­lig opp i kre­ven­de tider, når en­kel­te grup­per har behov for en synde­bukk. Dette har vi de siste ukene sett ek­semp­ler på i Ukrai­na, der flere par­ter i kon­flik­ten skyl­der på jø­de­ne.

Høyre­eks­tre­me hev­der at jø­de­ne står i led­tog med Russ­land, mens rus­se­re på­står at jø­de­ne står bak re­vo­lu­sjo­nen og pre­si­dent Ja­nu­k­o­vitsjs fall. En rekke an­grep på sy­na­go­ger ska­per nå frykt i det min­ken­de jø­dis­ke sam­fun­net i Ukrai­na.

Også i Un­garn, der det anti­se­mit­tis­ke Job­bik-par­ti­et har vokst seg sterkt ved å spil­le på høyre­eks­tre­me hold­nin­ger, hers­ker det frykt blant jø­de­ne. Hele 90 pro­sent av de un­gars­ke jø­de­ne opp­le­ver at anti­se­mit­tis­me er et «stort» eller «gans­ke stort» pro­blem. Dette kom frem i en stor un­der­sø­kel­se ut­ført blant euro­pe­is­ke jøder i fjor.

I samme un­der­sø­kel­se kom det frem at nes­ten en tre­del av Euro­pas jøder har vur­dert å emi­gre­re, fordi de ikke len­ger føler seg tryg­ge i lan­de­ne de bor i. Re­spon­den­te­ne meld­te om en ty­de­lig øk­ning i anti­se­mit­tis­me i Euro­pa. Den øko­no­mis­ke kri­sen, for­dom­mer som er vans­ke­li­ge å ut­ryd­de og sta­dig flere Is­rael-fiendt­li­ge mus­lims­ke inn­vand­re­re er mu­li­ge for­kla­rin­ger på øk­nin­gen.

Hel­ler ikke her til lands kom­mer vi klar av anti­se­mit­tis­mens brune gift. Dette ble etter­tryk­ke­lig do­ku­men­tert i Ho­lo­caust-sen­te­rets un­der­sø­kel­se i 2012.

Visst er til­stan­den verre i land som Un­garn og Polen, Ita­lia og Spa­nia. Men det er ned­slå­en­de at 9,7 pro­sent nord­menn føler anti­pati mot jøder og at 19 pro­sent er enige i på­stan­den «ver­dens jøder ar­bei­der i det skjul­te for å frem­me jø­dis­ke in­ter­es­ser.» Dette er ek­semp­ler på hold­nin­ger vi tren­ger å ta et opp­gjør med.

Der­for kunne en hand­lings­plan av den typen KrF fore­slår, ha stor verdi. Vi kunne for ek­sem­pel ab­so­lutt trengt økt kunn­skap om Ho­lo­caust blant nors­ke læ­re­re, og det ville være et godt grep å lov­fes­te en årlig mar­ke­ring av Ho­lo­caust-da­gen i sko­len.

Vi tror bar­ne- like­stil­lings- og in­klu­de­rings­mi­nis­ter Solveig Horne er opp­rik­tig når hun sier at hun deler KrFs be­kym­ring over at jøder i Norge opp­le­ver dis­kri­mi­ne­ring og anti­se­mit­tis­me.

Og hun har selv­sagt rett i at anti­se­mit­tis­me må sees i sam­men­heng med annen dis­kri­mi­ne­ring.

Det er bra at re­gje­rin­gen ar­bei­der med å bedre dis­kri­mi­ne­rings­ver­net og fore­byg­ge ra­di­ka­li­se­ring og eks­tre­mis­me. Men det er li­ke­vel behov for en stra­te­gi som adres­se­rer anti­se­mit­tis­me spe­si­elt, fordi dette fel­tet byr på sær­li­ge ut­ford­rin­ger - også i Norge.